LIKESTILLINGSAKTIVISTER: Professor Hege Skjeie legger fram Skjeieutvalget utredning om likestilling for Familie og likestillingsminister Inga Marte Torkildsen. Foto: Jacques Hvistendahl
LIKESTILLINGSAKTIVISTER: Professor Hege Skjeie legger fram Skjeieutvalget utredning om likestilling for Familie og likestillingsminister Inga Marte Torkildsen. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Kvinnene knuser oss

Helt uavhengig av at Entra har kvinnelig styreleder. Kvinnene erobrer skanse etter skanse og ypper seg mot menn på stadig flere arenaer, skriver Stein Aabø.

Utviklingstrekkene er krystallklare. Kvinnene kommer i stigende grad til å ta seg av de kollektive, siviliserte forpliktelser, mens mennene vil gå tilbake til jungelen, slå seg på brystet og brøle mot bompenger og miljøavgifter. Kvinnene har, objektivt sett, Kristin Halvorsen, som rollemodell. Ansvarlige, ryddige og føre var. Mennene likner allerede Bård Hoksrud. Såre fornøyde og ubekymret for den fjerne framtid.

Mye er sagt og skrevet om kjønnsdeling av arbeidsmarkedet, mangel på likelønn, kvinners dobbeltarbeid hjemme og på jobb, kvinners høye sykefravær etc. Dette tilhører nyhetsmedienes sukk og stønn. Mer begeistring er knyttet til vellykkede menn som brettes utover lyserøde avissider og eksponerer en rikdom som er skammelig, usømmelig og usolidarisk.

Mindre skrives det om menn som forsvinner, som blir overflødige på nedlagte industriarbeidsplasser, som ikke kommer inn igjen i arbeidslivet fordi de ga blaffen i leksene, som sitter igjen på landsbygda etter at ungdomskjæresten dro til byen hvor jobbene er, som er ensomme, forbigått og forlatt, mens lyden av klikkende hæler forsvinner i det fjerne.

Det er flest unge menn som dropper ut av videregående skole. Man sier at skolen ikke er tilpasset gutter, feminisert som den er. Trolig er det riktigere å si at unge elever med trang til utfoldelse ikke finner seg like godt til rette bak pultene i en teoribasert skolesituasjon.

Kanskje har de raske menn en for kort tidshorisont. De er for utålmodige. De vil raskt til målet. De vil oppnå rask rikdom, rask innflytelse. De legger ikke planer. De vil nedlegge byttet, nyte sødmen og rulle over på ryggen og utløse finanskrise I, II og III. De er «risktakers». Eller de gjør brekk, som også kan føre til rask rikdom om de er heldige. Fengslene oversvømmes av menn som har bommet på slikt. Ikke alle får utløp for sine konkurranseinstinkter i hederlig kappestrid på idrettsbanen.

Kvinner er fortsatt det annet kjønn. De blir diskriminert på mange felter. Det kan vi lese om i professor Hege Skjeies tjukke rapport om politikk og likestilling. Men rapporten har mange tabeller som peker mot tiltakende kvinnemakt. Kvinner er i flertall på landets høyere læresteder. Blant annet i fag som medisin, juss, biologi, økonomi og administrasjon og selvsagt i lærer- og pleierutdanning. De er i flertall som ansatte i staten og kommunene. De er mer organisert enn menn. Det er flere tillitsvalgte kvinner enn menn. De tror på nødvendigheten av å gjøre felles sak. De tror ikke på eventyret om den ensomme cowboy som rir inn i solnedgangen. Det vil si, de ser ham ri ut av eventyret, mens de selv sørger for å bringe seg i posisjon til stadig flere av landets nøkkelposisjoner. De har allerede erobret toppstillingene i arbeidsgivergiverorganisasjonene NHO, KS og Virke. Selvsagt har lærerne, sykepleierne, småbrukerne kvinnelig leder. Kvinnelige sjefredaktører er ikke lenger noe spesielt. Statsministerposten har kvinner hatt og vil formodentlig få igjen. Det er blitt vanlig med kvinnelige forsvarsministere og PST-sjefer. Og blant våre nye landsmenn (!) var det innvandrerkvinner og ikke innvandrermenn som fikk de første statsrådspostene. Nettverkene sine har de i fred, i ly av alle skriverier om de skumle Ap-nettverkene.

Kvinner og kvinnelige verdier preger også politikkens innhold. Det meste handler om velferdsproduksjon. Mennene surfer isteden i de private markedene. Derfor er kvinnerepresentasjonen større i kommunestyrene enn i private selskapers styrerom. Arbeiderpartiet og SV som representerer fellesskapsløsninger har større appell hos kvinner enn hos menn. Jens Stoltenberg er som kjent «Pikenes Jens». Høyre og Fremskrittspartiet, som vil redusere politikken til det nødvendigste, og overlate mer til markedet, har større appell hos menn.

I USA er president Barack Obama helt avhengig av kvinnelige velgere for å vinne valget i november. Menn dominerer de republikanske horder.

I New York Times er boka «The End of Men» av Hanna Rosin for lengst anmeldt under tittelen «Why Men Fail». De ser samme tendens, riktignok ut fra amerikanske forhold, som jo er svært forskjellige fra norske. Rosin mener årsaken til kvinnenes frammarsj først og fremst er evnen til å tilpasse seg nye forhold, som innvandrere i et nytt samfunn, mens mennene stagnerer i tro på at gamle tider kommer tilbake.

Endringene i arbeidslivet bidrar til utviklingen. Mannsdominert industri blir lagt ned. Offentlig og privat tjenesteyting er i vekst, særlig innenfor helse og omsorgssektoren hvor kvinnene er i stort flertall. Menn er også mest utsatt for konkurranse fra utenlandske arbeidsinnvandrere. Kvinner tåler konkurransen bedre siden det i helse- og omsorgssektoren vil være et umettelig behov for kvinner og menn med alle tenkelige tungemål i mange årtier framover.

Og det er typisk at det er kvinner som i størst grad bekymrer seg for tapende menn.

Følg oss på Twitter