Coronakrisa setter et forstørrelsesglass på forskjellene i samfunnet vårt, på folk i sårbare situasjoner, og på konsekvensene av at vi har langt igjen til vi er likestilt.

Det er helt nødvendig å se på coronakrisen med kjønnsbrillene på.

De er de som fra før er mest utsatt for svingninger i arbeidsmarkedet som nå rammes. Det er kvinner som jobber deltid, som er midlertidig ansatt. Som har lavest lønn. Det er disse som betaler prisen nå, når serviceyrkene rammes hardt, og sannsynligvis lenge. Av de som da krisen inntraff ble permitterte, var andelen kvinner høyest i alle deler av privat sektor. Får ledigheten nå bitt seg fast, er det kvinnene som må bære den tyngste børa. Det er derfor ekstremt viktig at regjeringen og stortinget har kjønnsdimensjonen med seg når krisetiltakene og planen for gjennoppbygging skal lages.

Bærer den tyngste børa gjør også kvinnene som fortsatt er i jobb nå. Det er de kvinnedominerte yrkene som nå er i frontlinjen i kampen mot koronasmitten, det er sykepleierne og helsearbeiderne, renholderne og butikkmedarbeiderne som hver dag går på jobb for å redde liv eller holde et minimum av samfunnet i gang. De utsetter seg selv for fare, uten tilstrekkelig tilgang på smittevernsutstyr, slik at vi andre skal være trygge.