UKULTUR: Alle eksemplene gjorde at metoo ga oss et nytt språk for å snakke om ukultur på, skriver Amanda Schei. Illustrasjon: Finn Graff.
UKULTUR: Alle eksemplene gjorde at metoo ga oss et nytt språk for å snakke om ukultur på, skriver Amanda Schei. Illustrasjon: Finn Graff.Vis mer

Metoo:

Kvinner kan føle seg litt tryggere når de skal på julebord i år

Metoo traff bedre og bredere enn noe tilsvarende forsøk på å ta opp seksuell trakassering. Ett år etter er fenomenet fortsatt relevant, skriver Amanda Schei.

Kommentar

Ett år er gått siden metoo traff verden med et smell. Nå diskuterer vi om dette fenomenet egentlig var så viktig som mange av oss skulle ha det til. Men premisset er feil. Vi er fortsatt i «metoo». Det gir mening å snakke om før og etter metoo. Det var et paradigmeskifte.

Det som gjorde metoo spesielt var at det hadde kraften til å påvirke og endre måten mange tenkte på samtidig.

Og metoo var ikke noe «elitefenomen» slik det har blitt hevdet. Problemstillingene som ble tatt opp under hashtagen var noe som angikk alle. Det bekrefter også tall fra en ny undersøkelse gjennomført av Respons analyse for Aftenposten.

Ett år etter det startet er oppslutningen rundt metoo stor blant alle samfunnsgrupper, på tvers av alder, kjønn, bosted, utdanningsnivå og lønnsnivå. Fire av fem er enige i at metoo satte søkelys på et reelt problem i samfunnet og nesten to av tre mener metoo har bidratt til å redusere seksuell trakassering.

Flere faktorer var med på å utløse den spontane kjedereaksjon av kvinner over hele verden som hadde fått nok:

Valget av Donald «grab them by the pussy» Trump og den påfølgende protesten Women's March – den største politiske markeringen i verdenshistorien! Avsløringer av påstander om overgrep og trakassering fra den mektige filmprodusenten, Harvey Weinstein, og mobiliseringen fra Hollywood.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frustrasjonen hadde ligget latent lenge.

Metoo traff bedre og bredere enn noe tilsvarende forsøk på å ta opp seksuell trakassering. Én enkelthistorie glemmes lett. Tusenvis av historier kan ikke ignoreres. 400 000 tweets kan knyttes til hashtagen #metoo i de mest intense månedene. Det store omfanget gjorde det umulig å fortsette å individualisere problemet.

Alle eksemplene gjorde at metoo ga oss et nytt språk for å snakke om ukultur på. En ukultur som er så inngrodd i samfunnet at en stor kraft var nødvendig for å røske opp i den.

Temaer som tidligere hadde vært tabu og blitt latterliggjort ble plutselig et daglig samtaleemne rundt lunsj- og middagsbord. Ettersom flere og flere yrkesgrupper her i Norge – musikere, skuespillere, akademikere, dansere – sto fram med opprop, og avisenes debattsider, og tv- og radioprogram ble dominert av historier, ble det klart (for de fleste) at dette var et strukturelt samfunnsproblem.

Forskjellsbehandling av kvinner, seksuell trakassering og overgrep skjer innenfor alle bransjer, innenfor alle samfunnslag og i alle aldre. Dette hadde i realiteten ikke blitt sett på som en problemstilling før. Ikke egentlig. Nå fikk kvinner en ny stemme.

Noen få mektige menn i Norge måtte gå, men vi fikk aldri noen gapestokk-effekt. Granskingen av disse sakene førte til pinlige avsløringer av partier og organisasjoner som for ofte har sett gjennom fingrene på grove handlinger og dårlig rolleforståelse. Det var selvsagt sjokkerende for mange at det som til en viss grad hadde vært «normal» oppførsel, nå ble slått hardt ned på.

Det faktum at vi hadde denne oppvasken – at seksuell trakassering og overgrep – som et strukturelt problem, var så høyt på dagsorden over lang tid, har trolig bidratt til å endre noe i kulturen vår. Metoo gjør kanskje at det har blitt litt lavere terskel for å si ifra og at en del kvinner kan føle seg litt tryggere når de skal på julebord i år.

Arbeidsgivere og organisasjoner har, på grunn av metoo, blitt tvunget til å tenke gjennom hvilke varslingsrutiner de har og hvordan de skal håndtere slike saker. Det har kommet et lavterskeltilbud i Diskrimineringsnemnda og flere er nå klar over problemets store omfang.

De som bagatelliserer metoo i dag er stort sett de samme som bagatelliserte metoo for et år siden. Vi andre har sett at metoo først og fremst har hatt positive konsekvenser, men det er lett å bli lei av at poenger må gjentas i det uendelige.

Noen synes den sterke fordømmelsen overfor metoo-menn har gått for langt. Forfatter Eline Lund Fjæren sa til Morgenbladet at «Jeg kjenner på at jeg er drittlei feminismen». Hun mener at de som er felt av metoo-bevegelsen nå også må få komme til orde. Det hadde vært interessant – særlig hvis de erkjenner hvorfor de har havnet der.

Det er viktig å skille handling fra person. Ålreite folk kan oppføre seg på forferdelige måter hvis det er kultur for det. Metoo har bidratt til at disse handlingene kan få større konsekvenser.

Når det er sagt kan vi ikke si oss ferdige med dette helt enda. Dårlige holdninger eksisterer selvfølgelig fortsatt. Det er alltid kvinner selv som har måttet brette opp ermene for feministiske framskritt. Til syvende og sist er det også opp til oss om metoo skal huskes som et blaff, i noen måneder i 2017, eller om det førte til en varig kulturendring.