Kvinner og krim

Pål Gerhard Olsen er en modig mann. I 1996 dro han i gang «korsettdebatten», der han slaktet navngitte norske krimforfattere, og for godt mål anklaget norske anmeldere for å være altfor slepphendte med god kritikk. I år kommer han selv med en ny krim - «Oslopiken».

Ingen kan si han selv ikke bidrar til fornyelsen av krimlitteraturen. Etter fire romaner lar han sin faste privatetterforsker, Aron Ask, flytte fra Bergen til Oslo. Der møter han «Oslopiken».

- Det er 13 år siden jeg flyttet fra Bergen selv, så det var på tide Ask flyttet etter.

- Men du bor da ikke i Oslo?

- Nei, Bærum. Men Bærum er et sted det er vanskelig å forholde seg lidenskapelig til. Oslo er jeg oppriktig glad i. Det er en rar by, den består av en gruppe landsbyer som har lite med hverandre å gjøre. Det blir et godt landskap for kriminalromaner.

- Det Halvfet kursiver en krim du har skrevet?

- Ja, selv om en intensjon også er å rive ned gjerdene vokterne av sjangerens dyd har bygd rundt krimmen. Derfor kaller jeg også boka en Aron Ask-roman og ikke en krimroman, selv om det sikkert høres pretensiøst ut.

- Hva er en kriminalroman?

- For meg må den inneholde en forbrytelse, forsøket på oppklaringen av denne og en opprulling av de motiver som ligger bak forbrytelsen. Men jeg ønsker også å skrive kriminalromaner på en litterært utfordrende måte. Mange hevder at krimromanen er realisme, for meg er den mer som en operalibretto. Den fortettede formen, det faktum at det har skjedd et mord, gjør at man kan tillate seg å skildre de sterke følelsene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Blir ikke det melodramatisk?

- Jo. Jeg liker melodrama. Jeg liker å skrive i en melodramatisk form, våge å prøve å gi de sterke følelsene og de voldsomme hendelsene et språk.

- Du har anklaget andre for å skrive sosionomkrim. Men hvordan skal man lese din roman om to skadde og perverterte Oslo-familier, hvis man ikke skal lese den med sosionombriller?

- Man kan lese den med psykologisk vitebegjærlighet, en nysgjerrighet som ikke vil redusere alt til klassetilhørighet eller et spørsmål om hvem som er snille og hvem som er de slemme.

- Du har bekymret deg for at det bare er kvinner som leser bøker. Er denne boka, med en mannlig kvinneforfører og gigolo som hovedperson, tilpasset kvinnelige lesere?

- Ære være de kvinnelige leserne. Jeg lurer bare på hvor mennene er blitt av. Selv blant utdannede akademiske menn leses det helst Tom Clancy eller Jan Guillou. Jeg tror det knapt finnes menn rundt tretti eller yngre som har noe forhold til norsk samtidslitteratur.

- Spørsmålet var om boka er tilpasset kvinnelige lesere?

- Det må jeg svare nei på. Kvinner er hovedpersoner i boka, men det skyldes at jeg liker å skrive om kvinner. Jeg synes det er utfordrende å gå inn i kvinnelig tankegang.

- Du liker også å skrive om sex?

- Det er en god innfallsvinkel til å forstå mennesker. Men sex kan også brukes som skalkeskjul. Som i denne boka der Ask tror han blir forført, mens det egentlig foregår noe annet.

- Som leser, hvilke kvinnelige forfattere skriver gode mannsskildringer?

- I norsk samtidslitteratur kommer jeg ikke på noen på stående fot. Kanskje kvinner skriver altfor lite om menn? Eller sjelden bruker menn som hovedpersoner? Jeg tror jeg må melde pass der.