Kvinner og pensjon

Ikke alle ordninger stimulerer til mest mulig arbeid. Det bør vi være glade for, skriver Stein Aabø.

MER LØNNSOMT: Det å være hjemme med barn blir mer lønnsomt under den nye pensjonsordningen. Foto: Scanpix
MER LØNNSOMT: Det å være hjemme med barn blir mer lønnsomt under den nye pensjonsordningen. Foto: ScanpixVis mer

Den nye pensjonsreformen medfører at pensjonspoengene for å være hjemme med barn under seks år har økt noe. Ordningen ble etablert i 1992. Formålet var å gi en kompensasjon for manglende pensjonsopptjening.

Særlig kvinner, som tradisjonelt har tatt brorparten av omsorgspermisjoner i forbindelse med mindreårige barn, oppdaget ved yrkesreisens slutt at de var avspist med atskillig lavere pensjon enn sine menn, som hadde jobbet hele tida. Særlig skilte kvinner oppdaget at de hadde havnet i ei pensjonsfelle. Mange har rett nok blitt reddet av det gamle systemets «20-årsregel» som gjorde at pensjonen bare skulle beregnes på grunnlag av de 20 beste inntektsår. Men for veldig mange kvinner var pensjonssystemet slik at de endte opp med urettferdig lav pensjon, målt mot menns.

I det nye systemet skal alle år telle ved opptjening av pensjonspoeng. Det var det beinhard strid om da reformen var i støpeskjeen, nettopp fordi de med antatt størst omsorgsbyrde og lengst permisjoner ville tape mest. For å motvirke en slik åpenbar urettferdighet, ble det foreslått, og vedtatt, at hjemmeværende med barn under seks år skulle få økt pensjonspoengene under omsorgspermisjoner fra 4 til 4,5 G (grunnbeløpet i folketrygden). Det tilsvarer i dag en årsinntekt på 336000 kroner.

Nå viser en artikkel i Aftenposten at effekten av dette gjør det mer lønnsomt å være hjemme enn det var før. Er det i tråd med regjeringens mål om å få flest mulig i arbeid? Artikkelen viser nemlig at det nye pensjonssystemet medfører at 28000 flere kvinner ikke får noen pensjonsgevinst av å jobbe. Var det ikke slik at pensjonsreformens mål var å få flest mulig i arbeid?

Kontrollspørsmålet blir hvor mange kvinner med barn i aktuell alder som vil velge å miste lønnsinntekt for å få pensjonspoeng. Vil utsiktene til en teoretisk sett litt høyere pensjon stimulere kvinner til å velge en hjemmetilværelse? Jeg tror det ikke. Disse pensjonspoengene er en rimelig kompensasjon for at man nå har forlatt 20-årsregelen.

Hvis ordningen hadde vært slik at hjemmeværende fikk lønn for å være hjemme, ville det motvirket «arbeidslinja». Vi har mange års erfaring med kontantstøtten i så måte. Den ble jo aktivt innført for å gjøre det lettere for kvinner å være hjemme med sine barn. Den var dessuten en så stor økonomisk stimulans at den virket slik. Det var Kristelig Folkepartis store vinnersak ved valget i 1997. I åra etterpå tok «alle» med småbarn i rett alder ut kontantstøtte, enten de jobbet eller ikke. Vilkåret var som kjent ikke å bruke barnehageplass. I Dagbladet har vi alltid sett på den ordningen som bakstreversk, både av samfunnsøkonomiske som av likestillingspolitiske grunner.

Opptjening av pensjonspoeng under permisjon med barn, er ingen kontantstøtte. Virkningen av stimulansen vil først inntreffe flere tiår seinere, i form av en noe høyere pensjon enn den man ellers ville hatt. Ordningen er kjønnsnøytral, og vil komme både far og mor til gode. Sammenliknet med fødselspermisjonen som gir et års fri med full lønn i forbindelse med barnefødsler, er den peanøtter.

I prinsippet vil alle økonomiske ordninger som hjelper småbarnsforeldre i tidsklemma kunne virke kvinnediskriminerende. Likelønnskommisjonen slo for et par år siden fast at kvinner taper karrieremessig, og dermed lønnsmessig på å ta størsteparten av velferdspermisjonene. Derfor arbeider politikere på venstresida med å få far til gradvis å ta større del av permisjonen.

Men å redusere fødselspermisjonen fordi den motvirker likelønn, ville være en vill tanke. Den er jo en av juvelene i den norske modellen og forklarer hvorfor norske kvinner både jobber mer og har flere barn enn sine søstre i EU-landene.

For øvrig må vi anta at inntektsforskjellene mellom kvinner og menn vil reduseres. Det er bare 40 år siden kvinnene stormet fra hjemmene og ut i arbeidslivet. Det er nå flere kvinner som tar høyere utdanning enn menn. Morgendagens kvinnelige pensjonister vil få mye bedre pensjoner enn deres mødre og fedre drømte om å få. Og de fleste kvinner vil forhåpentligvis ha årsinntekter som overstiger 336000 kroner.

Dermed vil «alle» tape på å ta permisjon framfor å jobbe. Og da er vi definitivt tilbake til arbeidslinja.