Kvinner og politikk og sånn

Følger kvinner dårligere med på nyheter og politikk enn menn?

SPRIK I KUNNSKAPEN:  Norske kvinner er bedre oppdatert i nyhetsbildet enn amerikanske menn. Likevel er det en skuffende stor forskjell på norske kvinner og menns kunnskap om nyheter, skriver Marie Simonsen.  
Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB Scanpix 
NB! Modellklarert
SPRIK I KUNNSKAPEN: Norske kvinner er bedre oppdatert i nyhetsbildet enn amerikanske menn. Likevel er det en skuffende stor forskjell på norske kvinner og menns kunnskap om nyheter, skriver Marie Simonsen. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB Scanpix NB! ModellklarertVis mer
Meninger

Ja, er det entydige svaret i en internasjonal undersøkelse, hvor norske kvinner kommer spesielt dårlig ut. Det vil si, blant de ti nasjonene som omfattes av den britiske undersøkelsen fra det statsfinansierte ESRC, er kunnskapsgapet størst mellom norske menn og kvinner. Generelt er nordmenn godt orientert, og norske kvinner er for eksempel bedre oppdatert i nyhetsbildet enn amerikanske menn. Likevel er det en skuffende stor forskjell på norske kvinner og menns kunnskap om nyheter. Menn vet svaret på 73 prosent av spørsmålene, kvinnene bare 53 prosent. Forskerne er overrasket, og funnene er spesielt nedslående i et år vi feirer kvinners stemmerett.

Hvordan kan det være så store forskjeller på kjønnene i selveste likestillingslandet? Forklaringene som antydes, er gjenkjennelige. Selv om likestillingen er kommet langt, er det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret seigt. Far leser avisa, mor vasker opp, som det het i lærebøkene før i tida. Fullt så stereotypt er det riktignok ikke lenger.

Både Dagbladet og VG har lenge hatt omtrent like mange lesere av hvert kjønn, og menn tar en større del av husarbeid og barneomsorg. Kvinner tar høyere utdannelse som aldri før, men bruker betydelig mer tid på hjemmet og mindre på jobb, noe blant annet deltidsdebatten har illustrert. For å generalisere, privatsfæren er fortsatt kvinnenes arena, det offentlige fortsatt menns. En annen forklaring forskerne gir, er selve nyhetsbildet. Det er dominert av menn. Andelen kvinnelige kilder er bare 30 prosent. Det reflekterer dels ulikestillingen i et kjønnssegregert arbeidsmarked, hvor det fortsatt er et stort flertall av menn i posisjonene som preger samfunnsdebatten. Dels at kvinner som er i posisjon, av ulike årsaker ikke deltar like aktivt i debatten som menn.

Betyr det at nyhetsbildet er maskulint? De siste åra har det tvert imot vært snakk om en feminisering av journalistikken. Den er blitt mer personfokusert, og helse, forbrukerstoff og kjendiser har fått mer plass på bekostning av tradisjonelle harde nyheter. Kan det hende at nyhetsbildet er blitt like kjønnsdelt som arbeidsmarkedet, og at kvinner og menn leser det forskjellig? Tallene skriker i hvert fall etter en forklaring.

Det kan være fristende igjen å tilskrive det biologi. At kvinner er naturlig mer opptatt av det personlige, menn av ideer. Anekdotiske bevis støtter opp om en slik tolkning. Når kvinner samles snakkes det om menn, barn og følelser; når menn samles går det i sport, politikk og jobb. Et typisk eksempel synes å være Manuela Ramin-Osmundsens sorti. Hun måtte gå av som statsråd, fordi hun var med i et nettverk av kvinnelige jurister som hun angivelig hadde hentet barneombudet fra. Kommentatorer så for seg en lukket klubb, hvor kvinner hjalp hverandre opp og fram, men det viste seg at selv kvinnelige jurister stort sett snakket om private ting. Det er vanskelig å se for seg det skje i en gjeng av mannlige jurister.

Min påstand er at det i hovedsak skyldes kultur. Det er mange kvinner som skyr syklubben og barneprat og heller vil snakke politikk og jobb. Jeg kjenner til og med dem som har en lei hang til å diskutere handlingsregelen utpå natta. Men jenter oppdras fortsatt annerledes og har rollemodeller som var og er mindre likestilte. De trekkes til områder, hvor kvinner tradisjonelt er ekspertene. Når jenter inntar bloggosfæren er det med oppskrifter på mat, klesstil, interiør og barneoppdragelse. Hadde undersøkelsen handlet om nyheter på disse områdene, ville trolig gapet vært enda større. Den andre veien.

Det er likevel ingen makt i å bestemme fargen på sofaen. Det forsto noen kvinner for 100 år sida. Menn har alltid visst det. 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.