Årets Nobels fredspris gjør det klart at Nobelkomiteen har alvorlige problemer med kvinner. To alvorlige problemer, for å være nøyaktig.
Problemene har ingenting å gjøre med valg av kandidater. Både Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakel Karman har gjort seg fortjent til prisen gjennom sitt fremragende arbeid.
Men årets pristildeling viser de ubehagelige problemene: (1) Mennene som snakker på vegne av Nobelkomiteen er ambivalente når de snakker om viktigheten av å gi prisen til en kvinne, og (2) å dele prisen mellom tre forskjellige kvinner nedvurderer verdien av hver av kvinnenes bidrag.
Nobelkomiteens formann Thorbjørn Jagland er flere ganger blitt spurt om ikke flere kvinner fortjener prisen. Han har svart kjønn ikke er et kriterium. Prisen går til personen som fortjener det mest.
Når Jagland hevder dette, bruker han et argument kjent fra enhver diskusjon om likestilling: Å tvinge fram en kjønnsbalanse går på bekostning av kvaliteten. Men dette er bare sant hvis det virkelig er en skjev fordeling av kvalitet på fredsarbeidet til menn og kvinner. Har menn fått 85 prosent av de individuelle fredsprisene fordi menn har gjort 85 prosent av fredsarbeidet?
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger