Kvinner på randen

Ujevn novellesamling om kvinner og forhold på bristepunktet

BOK: Siv Kristin Rotevatns novellesamling begynner klisjétungt og avsluttes sterkt. Spennet er stort mellom de svakeste og de beste novellene i «Strømdykk». I de ni novellene møter vi ensomme, foraktfulle, fortvilte og vankelmodige kvinner. Ofte strever de med likegyldighet og distanse i forhold til sine nærmeste. Flere sliter med å formulere ordene som kunne brakt dem ut av situasjonen de befinner seg i. Andre kjenner lettelsen det er å få sagt noe avgjørende, enten det er til en søster, en partner eller simpelthen til en irriterende kollega.

Intime forhold

Flere av novellene handler om kjærlighetsforhold, svik og avmakt. Men vi møter også en kjærlighetshungrig middelaldrende kvinne på ferietur alene i Hellas, og tre søstre som skal rydde opp etter farens død. I tittelnovellen skildres et par på båttur. Trettheten i forholdet er påtakelig. Rotevatn griper godt den anspente stemningen mellom dem. Det handler om å bryte ut av vanen før forakten ødelegger stumpene som er igjen. En av novellene som skiller seg ut er «Vakt». Her møter vi en heller hatsk vakt på Nasjonalgalleriet. For en gangs skyld tar hun bladet fra munnen og sier det hun mener. Hensynsfulle formuleringer blir sjelden resultatet av opphopet sinne, smerte og ergrelse. Dette er en av de mest interessante novellene.

Ujevn

De første novellene er de svakeste i samlingen. Særlig åpningsnovellen virker lite nyskapende, med klisjeer som: «Hun kysset han og kjente lysten stige i kroppen», og «(hun) la merke til et sultent uttrykk i øynene hans.» En annen språklig svakhet ved flere av novellene er hangen til lik setningsoppbygning, med oppramsing av hva skikkelsene gjør: «Hun satte bena på gulvet. Sandkorn festet seg til føttene, og hun løftet dem opp, gned fortsålene mot hverandre. Hun strakte seg etter (...)» osv. (Mine uthevninger). Setningenes liknende form skaper et inntrykk av stivhet heller enn en rytmisk effekt. Rotevatn debuterte med dikt i 1998. Fem år seinere kom romanen «Dager», som hun fikk mye ros for. Årets bok har flere noveller som fint fanger den spenningsfylte dynamikken mellom mennesker. Spesielt godt fungerer teknikken med å la små detaljer - en liten løgn, et blikk - være tegnene som avslører at alt ikke er helt vel. Men som helhet framstår denne samlingen som ujevn.