LANGT IGJEN: Bergens ordfører Trude Drevland er en av få kvinner som har nådd til topps i lokalpolitikken. Kun 20 prosent av landets ordførere er kvinner, skriver Anniken Huitfeldt.FotoFoto: Marit Hommedal / NTB scanpix
LANGT IGJEN: Bergens ordfører Trude Drevland er en av få kvinner som har nådd til topps i lokalpolitikken. Kun 20 prosent av landets ordførere er kvinner, skriver Anniken Huitfeldt.FotoFoto: Marit Hommedal / NTB scanpixVis mer

Kvinner sier nei, mener ja

Partiene bør ikke ta et nei for et nei, men heller jobbe aktivt for å øke andelen kvinner i lokalpolitikken.

Meninger

Det er næringslivstilstander hva gjelder kvinneandel i Norges ordførerkorps. Resultatet etter forrige kommunevalg var 20 prosent kvinnelige ordførere. Ved høstens valg er det noen flere kvinner som stiller på førsteplass på partienes lister.

— Har vi virkelig ikke kommet lenger, var Gro Harlem Brundtlands spontane kommentar da jeg fortalte henne om tilstanden for en tid tilbake.

Og enda verre: Ved forrige valg så vi at kvinnelige toppkandidater ble forhandlet bort i ordførervalget. Ap gikk til valg med 28 prosent kvinnelige toppkandidater ved valget i 2011, men endte vi opp med kvinneandel på 20 prosent da konstitueringene var ferdige. Allianser mellom partiene inngås ofte på arenaer kvinner ikke har samme adgang til som menn.

Det fins noen maktstrukturer i norsk lokalpolitikk som ikke står tilbake for det kvinner i norsk næringsliv opplever.

Ved høstens valg stiller Arbeiderpartiet med en kvinneandel på 31 prosent. Det er en liten økning fra sist, men ikke bedre enn våre konkurrenter. De store ordførerpartiene Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har omtrent tilsvarende andel. Mange av kvinnene som stiller til valg, har blitt aktivt overtalt til å stå på førsteplass. Jeg vet ikke hvor mange kvinner jeg har overtalt til å påta seg verv i løpet av min tid som kvinnepolitisk engasjert, men jeg kan trygt si at mange av dem som først sier nei, egentlig mener ja, og er takknemlig for å bli overtalt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å si nei kan bunne ut i redsel for å tape eller frykt for å fremheve seg selv for mye. At det er negativt å være sjefete, er noe jenter innprenter i hverandre fra vi er barn, og frykten henger i oss som voksne. Det er ingen grunn til å klandre menn, men både kvinnelige og mannlige ledere må være klar over denne kjønnsforskjellen.

Å si nei kan være en måte å be om positiv tilbakemelding.

En undersøkelse viser at sju av ti kvinnelige kommunestyremedlemmer gir seg etter en periode. Andelen menn som fortsetter er høyere. Dermed blir det færre aktuelle kvinner med erfaring til å stille på topp. Begrunnelsen kvinnene gir, er at arbeidet tar for mye tid. Kulturen i mange kommunestyrer stammer fra en tid da bare menn med hjemmeværende koner deltok. Lange møter og ubegrenset taletid gjør at mennesker som vil leve et aktivt liv, sier fra seg kommunale verv. De som har en klesvask å komme hjem til, vil heller ha en taletid på tre minutter, enn de som synes det er greit å sitte til midnatt. Mange ordførere har den siste tiden jobbet aktivt for å effektivisere tidsbruken. Det er helt nødvendig. Lange møter som ingen vet når slutter, hindrer folk i ulike livssituasjoner i å delta.

Mange kvinner blir forhandlet bort fordi menn uavhengig av parti bestemmer seg for hvem som skal bli ordfører. Det kan handle om at de mannlige toppkandidatene har en god tone seg imellom, og at kvinnen som står på topp ikke inviteres inn i disse samtalene før alt er avgjort. Jeg har også sett hvordan menn i eget parti kan ta del i spillet om å forhandle bort sin egen toppkandidat. Egeninteresser er åpenbar. Blir den kvinnelige toppkandidaten ordfører reduseres sjansen for at andre fra samme parti får interessante posisjoner i kommunepolitikken. "Det kan være klokt for oss å ikke kreve ordfører denne gangen," kan den kvinnelige toppkandidatene få høre av en erfaren forhandler og ringrev i eget parti. Da skal det litt til å stå opp og kreve ordførervervet.

Alle politiske partier bør jobbe aktivt for å øke kvinneandelen i landets ordførerkorps. Partiene bør ikke ta et nei for et nei, men heller jobbe aktivt for å få kvinner opp og fram.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook