HYLLES OG KRITISERES: Patricia Arquette forlangte likelønn for kvinner fra Oscar-scenen. Bransjen hun tilhører gir bare 15 prosent av hovedrollene sine til kvinner. Foto: Scanpix.
HYLLES OG KRITISERES: Patricia Arquette forlangte likelønn for kvinner fra Oscar-scenen. Bransjen hun tilhører gir bare 15 prosent av hovedrollene sine til kvinner. Foto: Scanpix.Vis mer

Kvinner som ser på menn

De fleste kinogjengere er kvinner. Men på kinolerretet er de i mindretall.

Kommentar

Fra scenen i Los Angeles ropte Oscar-vinner Patricia Arquette det ut: «Det er på tide at kvinner får lik lønn og like rettigheter, en gang for alle!». Takketalen ble møtt med jubel fra salen, men kritikerne etterlyste større presisjon.

Men Arquettes kamprop må sees i sammenheng med historiene som har kommet fram det siste året, om at Amy Adams og Jennifer Lawrence fikk mindre betalt enn sine mannlige motspillere for «American Hustle», selv om de spilte like store roller og er vel så store stjerner. Hollywoods ti best betalte mannlige skuespillere tjener to og en halv gang mer enn de ti best betalte kvinnene. Dette har blant annet å gjøre med at mannlige skuespillere fungerer som trekkplastre for både menn og kvinner, mens kvinnelige filmstjerner i hovedsak rekker andre filmer til kinoene. Det finnes også færre sore roller for kvinner, dels som en konsekvens av dette.

I Hollywood-filmene er omtrent femten prosent av hovedrollene spilt av kvinner. En undersøkelse av de 500 mest innbringende filmene mellom 2007 og 2012 viste at kvinner spilte under en tredjedel av alle snakkende roller. Samtidig utgjør kvinner 51 prosent av den amerikanske befolkningen og 52 prosent av kinogjengere. Virkeligheten synes å backe opp Hollywood-mantraet: Kvinner er trofaste billettkjøpere selv om filmene de ser, ikke handler om kvinner, og derfor har ikke studioene noe sterkt økonomisk incentiv for å endre status quo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det gjør det også vanskelig å få prosjekter med kvinnelige hovedpersoner finansiert av de store Hollywood-studioene, vanskeligere enn hos uavhengige produsenter. Meryl Streep er blant dem som om og om igjen har kritisert denne tankegangen, og pekt på at mange av hennes egne filmer har slått stort an.

- Det er lettere for kvinner fordi vi vokste opp med å identifisere oss med menn i bøker, sier hun.

- Det er vanskelig for heterofile gutter å identifisere seg med Julie, eller Wendy i «Peter Pan», mens jenter identifiserer seg med Romeo og Peter Pan selv.

Streep beskriver en kulturell erfaring mange jenter kjenner igjen, og mener filmbransjen har et ansvar for å bryte sirkelen den selv har vært med på å tegne opp. Og kanskje tror studiosjefene litt for mye på sine egne mantraer.

Kanskje er problemet i mindre grad at menn ikke ønsker å se seg selv i kvinner, selv om de har mindre erfaring med det. Kanskje handler det også om at de filmene som har plakater der kvinnens ansikt er det største, eller der kvinner er i flertall, som regel også har andre tydelige tegn på at det er kvinner de vil tale til. «Gravity» og «The Hunger Games»-filmene, actiondramaer med kvinnelige hovedpersoner, var på sin side suksesser blant begge kjønn. Hollywood-studioene kan bare finne ut hva som stemmer, hvis de oftere presenterer kvinner som reisende gjennom allmenne erfaringer og eventyr, ikke bare feminine. Men da må de utvise litt mot og eventyrlyst, i likhet med sine egne, stort sett mannlige helter.