MANNEN: Preben Z. Møller (bildet) er en av få som diskuterer den moderne mannen, mener artikkelforfatteren. Foto: Erlend Aas / SCANPIX
MANNEN: Preben Z. Møller (bildet) er en av få som diskuterer den moderne mannen, mener artikkelforfatteren. Foto: Erlend Aas / SCANPIXVis mer

Kvinner som undertrykker

Hvorfor leder ikke menn an i debatten om feminisme?

Debattinnlegg

«Pen søker trygg - Hvordan kvinner undertrykker menn» heter Preben Z. Møllers bok utgitt i 2007. Endelig har jeg fått lest den. Jeg lurer nemlig på hvor mennene i den nye feminismebølgen er. Hvorfor benytter de ikke anledningen til å snakke om utfordringer de møter på?

Boktittelen gir assosiasjoner til unge, pene damer, plassert som tilbehør på armen til rike, gamle menn.

Samtidig er det tydelig, basert på tittelen, at det i bokens innhold vil bli argumentert for bildet ikke er entydig. Rike menn som bytter ut kona med en ferskere variant representerer ikke den eneste virkeligheten.

I parforhold tjener som regel mannen mest. Møller mener at forklaringen ikke kun er forskjellsbehandling i arbeidslivet. Hans tese er at når kvinner skal etablere seg, så velger de helst bort menn som tjener gjennomsnittlig eller under. Menn som eksempelvis arbeider omsorgsyrker.

Ellers er vi veldig for at menn må ta en større del av samfunnets myke oppgaver. Vi vil bare ikke gå for dem som fedre til våre barn. Vi velger oppover i alder og økonomi, og prioriterer trygghet. Vi vil ha en mann med bolig, bil og ting på stell, som «vet hvem han er». Vi ser ikke noen grunn til å tilby det samme tilbake.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Møller problematiserer presset som ligger på menn for at de skal regnes som gode nok, og at mange ikke klarer det. For andelen menn som ikke får barn øker.

I 2013 var den på 23 prosent, mens tilsvarende for kvinner var 13 prosent. Med andre ord resirkuleres noen menn som fedre.

Sosiologiprofessor An-Magritt Jensen bekreftet, i et intervju med NRK, langt på vei Møllers teori. Middelklassemenn velges av kvinnene, får planlagte barn og gjerne flere kull. Arbeiderklassemenn risikerer å velges bort. I tillegg er det i større grad tilfeldig og ikke planlagt når de får barn.

Jensen påpeker også at forventningene til menn har økt kraftig. Kravene til å være en tilstedeværende familiefar vokser, det samme gjør forventningene arbeidsgiveren har til mannens arbeidskapasitet.

Den forrige regjeringen opprettet et mannsutvalg. Det ble av mange latterliggjort og siden har det vært stille. Hvorfor er det å snakke om den nye mannsrollen så vanskelig å forholde seg til?

Hver fjerde mann får ikke barn - hvem er han? Feminismehateren? Nettrollet?

Menn som føler seg fremmedgjort og på siden av samfunnet? Hvorfor leder ikke mannlige stemmer an en debatt om de lite kompatible lagene av forventninger som settes til dem?

Kanskje har de nylig fremtrådte pappafeministene noe å ta tak i her.

Det vil tjene deres døtre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook