HELTINNEN SARAH: Om 10 år kommer hun til å være på forsiden av DN med sin egen teknologibedrift. Og mannen hennes kommer til å stå stolt ved hennes side, skriver artikkelforfatteren. Foto: Privat
HELTINNEN SARAH: Om 10 år kommer hun til å være på forsiden av DN med sin egen teknologibedrift. Og mannen hennes kommer til å stå stolt ved hennes side, skriver artikkelforfatteren. Foto: PrivatVis mer

Kvinnerevolusjonen

Det er dessverre ikke slik, at menn som har en kone med høyere inntekt eller høyere stilling enn en selv, nødvendigvis flagger dette høyt. Det bør det bli slutt på.

Debattinnlegg

 Prolog: en stille revolusjon: Mens debattene om pappaperm og reservasjonsrett raser har verden endret seg. Det er snart en klisjè å påpeke at 60 prosent av studentene ved norske universitet og høyskoler er kvinner. Kvinner er i flertall ved de fleste fagretninger. Berit Skog ved NTNU beskrev utviklingen innen høyere utdanning i Norge som en kvinnerevolusjon.  

Også i arbeidslivet er endringen radikal. En lederundersøkelse fra Norges Handelshøyskole viste at andelen kvinnelige ledere i 2011 var 31,5 prosent.  Det er en økning på 50 prosent fra 2001. Det er ingen tegn til at trenden avtar. Tvert i mot: i lys av kvinnerevolusjonen i høyere utdanning kan vi forvente at veksten fortsetter. Skiftet strekker seg til og med inn i familien. I amerikanske fruktbarhetsklinikker ønsker hele 75 prosent av par å få en jente.  Kvinner som gruppe er i ferd med å bli mer vellykkede enn menn.  

Det er ikke første gangen kvinners rolle i samfunnet har endret seg radikalt. Forskjellen fra feminismen på 20- og 60-tallet er at den gang var feministbevegelsen høylytt og engasjert, og den hadde et mål. De sikret kvinner like rettigheter i loven og startet marsjen inn i arbeidslivet, og la dermed grunnlaget dagens utvikling. Men denne gang er det mindre høylytt engasjement, for kvinnerevolusjonen er ikke en bevegelse. Det er bare fakta om tiden vi lever i.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

En spontan orden: Den moderne kvinnen er en kvinneforkjemper i kraft av sine handlinger, ikke sine ord. Eller mer presist: sine valg. Det er imidlertid noen unntak: enkelte yrkesvalg er fremdeles kjønnsdelte i likestilte samfunn. Ved enkelte ingeniørstudier er andelen jenter ned mot 20 prosent. Matematikk og informatikk er fremdeles dominert av det mannlige kjønn. Det er fortsatt forsvinnende få kvinner som velger å bli gründere, eller som ønsker å bli toppledere.    

Det er naturligvis ikke et mål at alle skal velge de tyngste realfagene eller ønske å bli ledere. De som velger annerledes er i like stor grad med på å trekke samfunnet i den retningen vi ønsker. Men vi er avhengig av at noen baner vei og bryter med de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene.  

?Heltinnen?: Det er her jeg møter heltinnen. Hun utfører heltedåden det er å ta disse valgene som få andre tar. Hun leder dermed vei for at neste generasjon, som mine lillesøstre, vil ha rollemodeller som allerede har banet vei, og vist at det er mulig. Som da Roger Bannister brøt barrieren det er å løpe en engelsk mil på under 4 minutter. Ingen hadde gjort det før ham, men etter at han brøt barrieren, fulgte mange i hans fotspor i månedene etterpå.  

Heltinnen anser seg som en slags post-feminist. Ikke fordi hun avviser feminismens mål, men fordi idealet hun strekker seg etter ikke er en verden der kvinner får like muligheter, men en verden der kjønn er et meningsløst begrep. Hun ønsker frihet og like rettigheter. Men hun ønsker like rettigheter i kraft av å være et menneske, ikke privilegier i kraft av å være en kvinne. Hun er et eget individ som står på egne ben. Det føles fremmed å identifisere seg med de undertrykte, det svake kjønn, når hun selv er så sterk.   Hun irriterer seg over begreper som «kvinnelig leder», og spesielt «kvinnelig gründer». Kjønnsaspektet tillegger ingenting, så da kan det bare trekkes fra. Som kvinnefotball, så føles det som det impliserer at man spiller i adskilte divisjoner. Ingen sier mannefotball, ingen sier mannlig gründer. Å insistere på å tillegge sterke kvinner en svak gruppe er noe av det mest provoserende heltinnen opplever.  

Heltinnens mann: I venninnegjenger i Norge i 2014 er det mange som ikke er stolte over å ha en viktigere jobb enn sin mann. Det er en av de tingene som alle vet er sant, men som er litt flaut å tenke på. Det har en rasjonell forklaring: kvinner vurderer menn langs mange akser, inkludert hans oppnåelser. Så en kvinne som har en bedre jobb enn sin mann, har da strukket seg nedover. Eller enda verre: så er det et speilbilde av hennes egen manglende attraktivitet.  

Om kort tid vil gjennomsnittskvinnen ha høyere inntekt enn gjennomsnittsmannen. Det er stadig flere familier som opplever at kvinnen er hovedforsørger, eller at mannen flytter etter kvinnen til en ny arbeidsplass. Av og til er det fordi mannen har et annet type yrke. Men i stadig flere parforhold er det fordi kvinnen er mer vellykket enn mannen, og det er den rasjonelle beslutningen for familien. Det er et faktum både mannen og venninnene til heltinnen må leve med.    

Vi menn må være stolte av våre vellykkede koner, slik de er stolte av oss. Arbeidsdelingen går ikke lenger mellom kjønn, men mellom individer. Vi er likeverdige livspartnere. Det står ikke lenger en sterk kvinne bak enhver suksessfull mann. Hun står ved hans side. Det er ikke så mye forlangt, egentlig. Det den moderne kvinnen trenger er en moderne mann.  

Epilog: Heltinnen utfordrer de siste mannbastionene og mestrer begge de tradisjonelle kjønnsrollene. Hun er omsorgsfull og ambisiøs. Varm og effektiv. Hun dømmer ikke jenter som velger annerledes enn seg selv, men hun aksepterer og respekterer kvinner som velger tradisjonelt. Hun står på egne ben, og knytter seg til mennesker fordi hun vil — ikke fordi hun må.   

Heltinnen har bachelor i matematikk og master i informatikk. Hun engasjerer seg i vitenskap, politikk og økonomi. Hun drømmer om å bli gründer. Jeg kjenner faktisk heltinnen godt. Hun heter Sarah, er 27 år gammel og fikk seg akkurat en jobb som lead engineer i en oppstartsbedrift i London. Og om 10 år kommer hun til å være på forsiden av DN med sin egen teknologibedrift. Og mannen hennes kommer til å stå stolt ved hennes side.