2018: De mange protestene mot forhandlingene rundt arbortloven, som her den 29. oktober, handler ikke om en uvilje mot eller en nedvurdering av menneskeverdet til voksne og barn som lever med sykdommer. Det handler om en redsel mot å ikke få bestemme over helt essensielle forhold i sitt eget liv, skriver innsenderne Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix
2018: De mange protestene mot forhandlingene rundt arbortloven, som her den 29. oktober, handler ikke om en uvilje mot eller en nedvurdering av menneskeverdet til voksne og barn som lever med sykdommer. Det handler om en redsel mot å ikke få bestemme over helt essensielle forhold i sitt eget liv, skriver innsenderne Foto: Audun Braastad / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Abortlov

Kvinners rettigheter vil bli svakere

Abortloven blir mindre klar, og rettigheten tilsvarende svakere.

Meninger

JURK er et rettshjelpstiltak som gir gratis, juridisk rådgivning til kvinner. Vi jobber for å bedre kvinners rettsstilling, og vurderer derfor blant annet om gjeldende eller foreslått lovverk kan være diskriminerende, eller på annen måte begrense eller svekke kvinners rettigheter.

Ingeborg Fjeldstad.
Ingeborg Fjeldstad. Vis mer

Forslaget til endring av abortloven som KrF og regjeringspartiene nå forhandler om, gjør oss bekymret. Forslaget går ut på å endre nåværende abortlovs § 2 c, som lyder: «Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.»

KrF ønsker å endre denne ordlyden, slik at svangerskapsavbrudd bare kan skje etter denne bestemmelsen dersom barnet «ikke er levedyktig».

Frøydis Patursson.
Frøydis Patursson. Vis mer

Det er flere grunner til at vi er bekymret. For det første mener vi at om § 2 c strykes, vil det kunne føre til en begrensning i tilgangen på abort. Om § 2 c fjernes uten kompenserende tiltak, vil det innebære en klar realitetsendring. De kvinnene som i dag faller inn under § 2 c, og som er gravide med alvorlig syke barn som er levedyktige, vil ikke lenger ha den samme rettslige beskyttelsen. Lovteksten som sikrer en trygg tilgang på abort i disse tilfellene, strykes. Det betyr at kvinner som før vurderte at de ikke hadde mulighet til å ta vare på et barn med en alvorlig sykdom, og som derfor søkte om abort etter § 2 c, blir fratatt denne muligheten

Endringsforslaget vil trolig føre til at kvinnene som i dag innvilges abort etter § 2 c, vil vurderes etter abortlovens § 2 a eller 2 b. De nevnte bestemmelsene slår fast at en kvinne kan ta abort etter tolvte uke, dersom a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse, eller b) dersom svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon.

Det skjer dermed en forflytning av vurderingstemaet: Der man i dag tar utgangspunkt i et mer objektivt kriterium knyttet til fosteret, tas det etter en slik endring utgangspunkt i kvinnens sårbarhet og livssituasjon. Det vil kunne medføre en nemndvurdering av om kvinnen er ressurssterk nok både helsemessig og sosialt til å kunne mestre livet med ett alvorlig sykt barn.

Det vil også kunne føre til at kvinner som ikke klarer å legge fram sin sak godt nok for nemndene, ikke innvilges abort. Dette vil særlig være tilfellet dersom § 2 c endres uten kompenserende tiltak i lov eller forskrift, men det vil også være en risiko for at denne typen avslag vil komme selv om kompenserende rettskilder vedtas.

Loven blir mindre klar, og rettigheten tilsvarende svakere. Det er ikke til å komme utenom at en rettighet som springer direkte ut av lovens ordlyd står tryggere enn en som er nedfelt i forskrift eller må tolkes ut av forarbeider eller rundskriv.

Vår bekymring om at endringsforslaget innebærer en realitetsendring, understøttes dessuten av at Ropstad klart uttrykker ett ønske om at færre aborter skal innvilges, mens Høie ikke vil gå lenger enn å uttale at dette «sannsynligvis» ikke vil skje.

For det andre mener vi at endringen vil innebære en større grad av skjønnsutøvelse i nemndene, og med det en langt større usikkerhet for abortsøkende kvinner.

Det er annerledes for en nemnd å ta stilling til om en kvinne er gravid med et alvorlig sykt barn, enn det er å ta stilling til hvorvidt graviditeten fører til en vanskelig livssituasjon eller en urimelig belastning for kvinnens psykiske eller fysiske helse. Vi kan brått befinne oss tilbake i ei tid da kunnskap om hvilken nemnd det er tryggest å søke abort hos, blir viktig.

Det finnes allerede mindre ulikheter i abortnemndenes praksis, og det er grunn til å tro at dette problemet vil bli større med en endring av § 2 c.

For det tredje mener vi at prosessen i nemndene vil bli tøffere for kvinnene. Rundskrivet som utdyper hvordan abortloven skal anvendes, skriver om bokstav a at «urimelig belastning» skal forstås som «en belastning som går ut over den vanlige belastningen som blir påført kvinnen (...), eller er urimelig i forhold til de fysiske og/eller psykiske ressursene kvinnen har».

Det står også uttrykkelig at innvilgelse etter bestemmelsen forutsetter at «det blir foretatt en faglig vurdering av kvinnens fysiske og/eller psykiske helse».

Om bokstav b står det i rundskrivet at vurderingen av hva som skal forstås som en vanskelig livssituasjon vil bety at det må foreligge «vanskelige forhold av en viss varighet (...) som ikke kan avhjelpes på en tilfredsstillende måte med vanlige sosiale hjelpetiltak». Momenter i vurderingen skal være kvinnens alder, antall barn kvinnen har omsorgen for, kvinnens familieforhold (her nevnes forholdet til barnefar, øvrig familie og nettverk) og kvinnens levekår (her nevnes boforhold, utdanning og arbeidssituasjon).

Dette viser tydelig at argumentasjon etter bokstav a og b er en mer personlig belastende argumentasjon enn den som kreves for innvilgelse av abort etter dagens § 2 c. Endringen vil derfor legge et press på kvinnene om å bidra i prosessen med en langt mer krevende personlig utlevering. Det er egnet til å påføre skam- og skyldfølelse, da kvinnene må forsvare hvorfor akkurat de ikke klarer å ta vare på et alvorlig sykt barn.

Endringsforslaget medfører at den vurderingen som i dag er gjort i loven, om at noen livssituasjoner er mer belastende enn andre, vil måtte gjøres og forsvares av hver enkelt kvinne i hver enkelt prosess. Den byrden trenger ikke kvinner, og denne formen for skamlegging gjennom prosess, innebærer et klart tilbakesteg som ikke hører hjemme i 2018.

Kvinner over hele landet protesterer høylytt mot forhandlingene som nå pågår mellom KrF og regjeringspartiene. Det handler ikke om en uvilje mot eller en nedvurdering av menneskeverdet til voksne og barn som lever med sykdommer, det handler om en redsel mot å ikke få bestemme over helt essensielle forhold i sitt eget liv. Det er en bekymring vi skal ta på alvor.