Kvinners sykefravær

Ingress

Meninger

Et kjent og kjært tema har fått ny oppvarming etter Aftenpostens artikkel om kvinners trippelrolle som yrkesutøver, omsorgsperson og mammaperfeksjonist. Som de fleste vet er kvinners sykefravær dobbelt så høyt som menns. Det plager samfunnsforskere, som ikke finner årsaken. Men det plager politikere enda mer siden høyt sykefravær koster mye penger. Lenge var kvinners dobbeltrolle den beste forklaringen på forskjellen. Nå er altså trippelrollen kastet inn som forklaringsmodell. Kvinner skal ikke bare mestre livet på ute- og hjemmebane. De skal mestre det i en slik grad at det kan stilles ut. Hjemmet skal skinne, barnas nistepakke være sunn og delikat, ikke minst skal de selv være attraktive og en fryd for øyet, pålest, birkebeinertrimmet, vertinneprofesjonelle og helst ta en doktorgrad på si. «Det duftet godt i hele huset av nybakt brød og hjemmelaget appelsinmarmelade da ambulansen stanset utenfor», som det het i en av 1980-tallets gripende selvhjelpsbøker som tok sikte på å forebygge utbrenning.

Mennene har det ifølge reportasjen lettere. De har en av-knapp og er ikke så bekymret for om julegaven til tante Agathe er kjøpt inn og pakket prydelig i god tid før julekvelden.Vel. Nå har framtredende forskere skutt ned trippelteorien. I en kronikk i Dagens Næringsliv skriver seniorforsker ved SINTEF, Solveig Osborg Ose, at dobbel- og trippelroller ikke duger som forklaring. «At flere roller er en ulempe har ingen støtte i nasjonal og internasjonal forskning». Nå kan selvfølgelig det skyldes at forskere i inn- og utland ikke har fulgt trippelsporet iherdig nok. Men Oses argumentasjon virker overbevisende nok. Forskningen viser nemlig at flere roller er en fordel, fordi de forsterker hverandre på en positiv måte. Kunnskap og erfaring fra en rolle, brukes i andre roller. Negative erfaringer fra en rolle forebygger gale beslutninger i andre roller.

Likevel er det et ugjendrivelig faktum at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Det er høyere i alle aldersgrupper, utdanningsgrupper, næringer og sektorer. Ose mener et kjønnsdelt arbeidsmarked og biologiske forskjeller forklarer mer enn rolleforventninger. I Norge arbeider hver tredje sysselsatte kvinne i de såkalte «trøste- og bæreyrkene» innen helse og omsorg, eller som butikkmedarbeidere, ansatte i barnehager og i SFO. Felles for disse yrkene er at de er fysisk krevende, svært nøkternt betalt og ofte underordnet sjefer eller systemer. Uansett: Venstre er selvfølgelig klar over at redusert sykelønn blir en større byrde for kvinner enn for menn.