REDAKTØR OG AKTIVIST: Hagbard Emanuel Berner var Dagbladets første redaktør - for 150 år siden. Han har en spennende og mangefasettert historie. Foto: Dagbladet
REDAKTØR OG AKTIVIST: Hagbard Emanuel Berner var Dagbladets første redaktør - for 150 år siden. Han har en spennende og mangefasettert historie. Foto: DagbladetVis mer

Dagbladet 150 år

Kvinnesaksaktivist, formann i Norsk Ligbrændingsforening og Dagbladets første redaktør

Hagbard Emanuel Berner var en ekte 68-er - 100 år før det ble et begrep.

Avisdrift, forlagsvirksomhet, kvinnesak, likbrenning eller striden om det rene norske flagg: Hagbard Emanuel Berner var en sentral aktør i kampen for alle de store venstresakene på slutten av 1800-tallet.

Institusjonsbygger

Dagbladets første redaktør, Hagbard Berner, var ikke bare et barn av sin tid, han var også far til flere av tidens viktigste kulturelle og politiske nyvinninger. Som institusjonsbygger var han både smart og utholdende, som politiker var han ikke alltid like tålmodig. Men hans aktivistiske sinnelag satte spor etter seg som ennå er tydelige. Blant annet i den avisa du nå leser.

DEN FØRSTE: Hagbard Emanuel Berner tegnet av Finn Graff.
DEN FØRSTE: Hagbard Emanuel Berner tegnet av Finn Graff. Vis mer

68-generasjonen

De var ekte 68-ere, 100 år før de vi i dag forbinder med begrepet. Prestesønnen Hagbard Berner, tremenningen hans Carl Berner, brødreparet Ernst og Ossian Sars, Olaf Skavlan og de andre unge mennene som samlet seg i Døleringen rundt Aasmund Olavsson Vinje på begynnelsen av 1860-tallet, hadde påfallende mye til felles med sine politiske oldebarn på 1960-tallet. De var radikale, skjeggete unge menn, født på 30- og 40-tallet. De fleste kom fra embedsmannsfamilier eller fra middelklassen, og de hadde en akademisk utdannelse. I opposisjon til det sittende regimet fant de karriereveiene stengt av konservative og systemtro byråkrater, politikere og avisredaktører.

Motsvaret deres var det samme som for 68-generasjonen hundre år senere. I stedet for å skrape på døra til de etablerte og lukkede institusjonene, skapte de sine egne. Det var et strategisk valg, og ledet blant annet til at vi i dag har Dagbladet og Det Norske Samlaget, to kulturelle institusjoner som uavhengig av hverandre står som de fremste representantene for den venstreradikale og målpolitiske linjen med røtter tilbake til 1860-tallet. Og begge steder var Hagbard Berner i ledelsen.

Prostitusjonens avgrunn

Da Berner tok plass i Dagbladets redaktørstol i januar 1869, var han ennå ikke fylt 30. Han skulle komme til å bli sittende som redaktør i drøye ti år, og lenge var han også avisas eneste fast ansatte. Det var smått med både penger, utstyr og medarbeidere. Den første tida hadde Dagbladet bare fire sider, og et opplag på 300 eksemplarer. Likevel ble avisa snart sett på som det viktigste organet for den radikale venstreopposisjonen mot det sittende, konservative regimet.

Sans for teknologi

Det var de helt store sakene det handlet om de første åra: Unionsspørsmålet, parlamentarismen, stemmeretten og kampen mot «det Stangske systemet», oppkalt etter statsminister Frederik Stang. Men Berner hadde også sans for teknologi og praktisk politikk, og Dagbladet skrev blant annet om jernbanedrift, om syklingens gleder og utfordringer og om symaskinens historie! Han viste også stor interesse for det han kalte «statsøkonomiske spørsmål».

Hagbard Berner fikk virkelig bruk for sin medfødte stridbarhet i tiden som Dagblad-redaktør. Det falt harde ord fra begge sider, og Morgenbladets legendariske redaktør Christian Friele var en sann fiende av Berner: «Det later til at det ikke er noen prostitusjonens avgrunn så dyp, at ikke hr. Berner med begjærlighet styrter seg i den, når han innbiller seg at hans partis interesse krever det», kunne Friele fortelle sine lesere i 1873.

Flagg og flammer

I 1880 tok Hagbard Berner veien fra Dagbladets redaksjonslokaler til Stortinget, som representant for Akershus. I det politiske eventyråret 1884 ble han første formann (!) i Norsk Kvindesagsforening. Uenighet om veien fram til kvinnelig stemmerett gjorde imidlertid at han etter bare ett år trakk seg fra denne posisjonen.

Men han fikk anledning til å se flere av sine gamle kampsaker seire: I 1898 vedtok Stortinget endelig å innføre det rene norske flagget, uten den beryktede «sildesalaten» opp i hjørnet. Det var en sak Berner hadde vært så opptatt av at han blant mange var kjent som «Flagg-Berner».

Likbrenning

Og som formann i Norsk Ligbrændingsforening, kunne Hagbard Berner i 1909 fornøyd overvære åpningen av landets første krematorium på Vestre Gravlund. Dermed var også døden nå endelig tatt ut av kirkens grep, og et glødende politisk liv kunne gå mot slutten.

Sindre Hovdenakk er anmelder i Verdens Gang og sakprosaforfatter. Han utga i 2007 biografien «Alt er politikk. Hagbard Berner og hans tid». Hovdenakk var ansatt i Dagbladets kulturavdeling fra 1993-99.