Kvinnfolk - Over Ævne

«Det er 'underbart' å treffe en kvinnelig teatersjef!»

Erklærte Maria-Liisa Nevala, sjef for Finska Nationalteatern. Hennes norske kollega Ellen Horn kunne ikke vært mer begeistret. Forsøstringen skjedde tidligere denne uka da publikum var invitert til et både uformelt og «eksklusivt» møte med den lokkende tittelen «Når satans kvinnfolk blir fyrbøtere i helvetet.» Det mest oppsiktsvekkende var alt som ikke ble snakket om.

  • Nå har det selvfølgelig en underholdningsverdi med skyhøy kjendisfaktor å høre om det turbulente og følelsesladete bak kulissene, som når Ellen Horn forteller pirrende om å ta «de redselsfulle beslutningene» når nye roller skal besettes. Men når sjefene for to av Nordens nasjonalscener ikke har annet å snakke med oss og hverandre om enn hvor himmelfalne de ble over å få tilbud om stillingene, om de vil kalles «ryddepiker» eller «reddende engler», og om hvor ufattelig forferdelig, vanskelig, krevende, ansvarsfullt og omfattende det er å være teatersjef - da er tida inne til å sitere en ekte førstedame. Aase Bye hadde en standardkommentar til slikt snakk: «Men kjære, er det ikke frivillig?»
  • Kvinne eller mann, uansett skulle man tro at sjefen for landets hovedscene hadde et siktemål eller to. En begrunnelse eller tre for sitt valg av repertoar, av instruktører og av skuespillere som var gjennomtenkt nok og perspektivrikt nok til å vekke engasjement langt utover teatermiljøet. Det har alltid stormet rundt Nationaltheatrets sjefer, men det avgjørende for om de ble på post eller forsvant, har bestandig vært hvordan - og om - omstridte disposisjoner kunne begrunnes.
  • Spørsmålstillinger som: Hva det levende teatret står for og vil oss i dag, hva det har å sette inn mot en kommersiell satellittsendt underholdningsindustri, hvilken betydning det kan ha for språket, for diktningen, for hele vårt menneskesyn - de ble ikke berørt. Kanskje ikke så rart når både Hovedscenen og Amfiscenen samme kveld ble stengt på grunn av publikumssvikt? Begge scener blir stående tomme mens landets fremste skuespillere havner i talkshow og reklamesnutter, og «Huslæreren» og «Isbrandt» føyer seg inn i rekken av feilsatsninger.

«Jeg kan vise til ekstremt gode resultater, både kunstnerisk, økonomisk - og personalmessig,» fortalte teatersjef Ellen Horn til Dagladet ved sesongstart (31.1.), og det lyder jo underbart.

Men fra et Satans kvinnfolk - eller en ryddepike på overtid?