Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Dyrevelferd

Kyllingen skal ha et godt liv før den blir mat

Hvis du ønsker å spise trygg, sunn norsk kylling skal du vite at norsk kyllingproduksjon er regulert av et av verdens strengeste regelverk.

OPPTATT AV DYREVELFERD: - Vi som jobber i norsk kyllingnæring står på hver dag for å sikre kyllingen god dyrevelferd, skriver Margrethe Brantsæter, daglig leder i Norsk Fjørfelag, i dette svaret til veganer Kenneth Aar.
OPPTATT AV DYREVELFERD: - Vi som jobber i norsk kyllingnæring står på hver dag for å sikre kyllingen god dyrevelferd, skriver Margrethe Brantsæter, daglig leder i Norsk Fjørfelag, i dette svaret til veganer Kenneth Aar. Vis mer
Meninger

I sin kronikk 16. juni spør Kenneth Aar «Hvor jævlig vil vi at husdyr skal ha det?» Hans retorikk opprører oss som kjenner og jobber i norsk fjørfenæring. De fleste nordmenn godtar at produksjonsdyra skal bli til mat en dag. Vi forventer at dyra blir behandlet godt og har et liv verdt å leve før de slaktes. Vi som jobber i norsk kyllingnæring står på hver dag for å sikre kyllingen god dyrevelferd, som inkluderer god helse og mulighet til naturlig aktivitet som å strøbade, hakke, leke og utforske i god luft med tørt strø i trygge omgivelser.

I takt med ny kunnskap er næringen i kontinuerlig utvikling. Påstander som «kyllinger lever i sterile haller» er ikke sann. Heldigvis! Alle kyllinger i Norge får i dag halm, ramper og torv. Forskning viser at et slikt beriket miljø er positivt for kyllingens beinhelse og at de leker mer.

Hvordan kan vi ivareta dyrevelferden til enkeltindividet? Dette spørsmålet stilles av kyllingbønder, veterinærer, rådgivere, varemottakere, fôrselskaper, utstyrsleverandører og andre i næringen. Dyrevelferd avhenger nemlig av at alle i verdikjeden gjør jobben sin. Hver dag. Hele året.

Kyllingens velferd ivaretas gjennom bondens daglige registreringer av flokken, systematisk dokumentasjon av velferdsindikatorer i alle flokker, jevnlige besøk av veterinærer, rådgivere, KSL-revisorer og Mattilsynet, samt obligatoriske kompetansekurs i dyrevelferd for alle kyllingbønder. Alle kyllinger som avlives eller dør på gården eller under transport blir registrert og følges opp i næringas systematiske forbedringsarbeid. Målrettet arbeid har blant annet ført til at transportdødeligheten for norsk slaktekylling er lavest i verden.

Aar er opptatt av at kylling og laks er «industriell produksjon» og at det automatisk medfører dårlig dyrevelferd. Det er feil. Dyrevelferd påvirkes ikke av flokkstørrelse fordi regelverket sikrer hvert dyr like mye ressurser. Mange bønder som driver stort har svært høy kompetanse, og de har også mest å tape på dårlig drift. Norske kyllinger har mer plass og rikere miljø enn kylling i andre land.

Skal verden klare å øke matproduksjon med 70-100 prosent de neste 30 årene må alle land bruke sitt ressursgrunnlag optimalt. Basisen for kyllingproduksjonen er norsk korn som er overskudd, eller av for dårlig kvalitet, til å være menneskemat. Norsk kylling er viktig for selvforsyningsgraden. Proteinet i kraftfôret utgjør ca. 20 prosent. Næringen ser fram til den dagen forskningsmiljøene har kunnskap om hvordan vi kan produsere lokalt protein. Politikerne kan få fortgang på denne prosessen ved å øke bevilgninger til Foods of Norway og andre framtidsrettede prosjekter.

Hvis du ønsker å spise trygg, sunn norsk kylling skal du vite at norsk kyllingproduksjon er regulert av et av verdens strengeste regelverk. Norsk kyllingnæring er positiv til engasjementet rundt dyrevelferd. Men skal engasjementet føre til reell forbedring for dyra, er fjørfenæringens ståsted at man må basere seg på forskning. Når man svartmaler norsk kyllingproduksjon med bred pensel, bør man også forsøke å skaffe seg helhetlig innsikt i sammenhengene mellom dyrehelse, dyrevelferd, mattrygghet, selvforsyning og bærekraft.

NYBAKTE FORELDRE: Kristin Gjelsvik og Dennis Poppe Thorsen er foreldre til to måneder gamle Falk. Gjelsvik og Poppe Thorsen er veganere. Slik planlegger de Falks kosthold. Reporter: Henriette Eilertsen. Video: Ingebjørg Iversen / Rød Løper Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media