Kyss Gjessing midt i frosken

TULLINLØKKA: Kunsthistoriker Steinar Gjessing avløser Lars Roar Langslet i Dagbladet 6.1 i stormløpet på den arrogante svenskejævelen Sune Nordgren og hans «Kyss Frosken»-utstilling. Ikke bare var «det kunstneriske innholdet tvilsomt, men arkitektonsk var det en flopp og økonomisk en katastrofe». Det er dristig av en kunsthistoriker som primært har kompetanse på døde norske malere å uttale seg om Nordgrens økonomistyring eller Magne M. Wiggens arkitektoniske utforming. Det er kanskje mer nordgrensk dristighet i Gjessing enn han selv liker? Mange har forsøkt seg på å utvikle Tullinløkka. Alle er sikkert enige i at det er trist at et så verdifullt sentrumsområde gjennom så mange år har blitt nedprioritert til en parkeringsplass for slitne innflytterbiler på besøk. Det har vært flere arkitektkonkurranser for området, men vinnerne i 1973, Lund&Slaatto, og i 1996, Telje-Torp-Aasen i 1996 ble aldri realisert. Først med Nordgren kommer det til å skje. For å få til omfattende utbyggingsprosjekter må det tenkes i flere faser. Første fase er å ta et bygg eller en plass i besittelse. Akkurat som i Newcastle/Gateshead, der Nordgren arrangerte vel regisserte arrangementer i god tid før Baltic sto ferdig. Kyss Frosken har i så måte innfridd alle forventninger. I dag er det ingen som assosierer Tullinløkka med biler og tom og øde asfalt på nattestid. Alle tenker på en grønn, oppblåsbar frosk. Ved å endre dramatisk på bruken av Tullinløkka - som indikert i utstillingsnavnet Kyss Frosken - har man på en suveren måte tatt plassen i besittelse, mange år før det ferdige museet står der.

EN BY HAR til enhver tid en rekke transformasjonsområder som har spilt en historisk rolle, og som nå venter på ny bruk. Tenk på alle de tidligere industriområdene som er blitt til blandede bydeler med boliger og næring. Havnebyen Oslo forvandles gradvis til en fjordby. Bilbyen Ensjø blir til ny sentrumsnær boligbydel. Må disse områdene ligge brakk i mellomtiden og bare bli verdsatt av horekunder som tar seg en kjapp hyrdestund før de henter barna i barnehagen? Hvorfor ikke fylle disse områdene med temporære prosjekter? Spektakulære og lekne prosjekter som sprenger den historiske konteksten og skaper forventning om det som kommer. Langslet/Gjessing hadde muligens tenkt at et eventuelt midlertidig utstillingslokale på Tullinløkka skulle vært i kjølig italiensk marmor, med søyler som på Akropolis og kuppel like suverent hvilende i seg selv som Pantheons. I realiteten hadde det vært Moelven-brakker med polske snekkere som hadde tatt Tullinløkka i besittelse, hadde ikke Wiggens spektakulære frosk gjort det.

OSLOS INNBYGGERE har i realiteten tatt Tullinløkka tilbake fra bilene. Sentrum er blitt mer humant og brukervennlig. Sommeren ga oss en snakkis, og vi er alle blitt en grønn frosk rikere. Langslet og Gjessings opptreden minner om de to gubbene i Muppet Show som gjerne vil være med på morroa, men er forvist til balkongen som passive bivånere til dramatikken som utfolder seg, og som til gjengjeld forsøker å overgå hverandre i infamheter. Slutt nå, dere er ikke engang morsomme lenger.