La ABB komme - hvis han tør

Anders Behring Breivik ønsker å bli student. Dypest sett dreier dette seg om høyere læreanstalters, og vårt eget, forhold til det totalitære.

KOM IGJEN!: «Å gå fra kvapsete vestkanttaper og infantil leketøyssoldat i hjemmesydde uniformer til normal universitetsstudent, blir tungt. Men vi prøver», skriver kronikkforfatteren. Foto: Foto: Bjørn Langsem
KOM IGJEN!: «Å gå fra kvapsete vestkanttaper og infantil leketøyssoldat i hjemmesydde uniformer til normal universitetsstudent, blir tungt. Men vi prøver», skriver kronikkforfatteren. Foto: Foto: Bjørn LangsemVis mer
Debattinnlegg

Massedrapsdømte Anders Behring Breivik har søkt om opptak ved Institutt for statsvitenskap, UiO. Nyheten har naturlig nok vakt sjokk og forundring. Foreløpig har ikke morderen studiekompetanse, men det ordner seg nok etter hvert. Spørsmålet som nå trenger offentlig lufting er derfor:

Hva gjør universitetet når en terrorist tilfredsstiller formelle krav til å studere? Under dette spørsmål ligger det klassiske fiendskapens problem:

Hvordan takler et forfatningsbundet demokrati folk som i ly av demokratiske institusjoner vil ødelegge det? Joseph Goebbels visste alt om dette. Kort sagt, i møtet med totalitær politikk, hva er demokratiets forsvarsstrategi?

Behovet for å drøfte slike dilemmaer blir ventelig ikke mindre i åra som kommer.

Å si at det norske samfunnet ikke bør finansiere en terrorists studier, er en blindgate. Likedan argumentet om at ABB bør nektes opptak fordi han aldri vil kunne bruke sine kunnskaper, eller aldri skal tilbake til samfunnet. Vi lar det ligge. Vi vil heller ikke ta opp spørsmålet om universitetslærere bør veilede ham. Ingen skal tvinges til å veilede Breivik. Vil han studere, kan han heller ikke regne med å få adgang til Blindern, men ingen kan hindre ham i å lese pensum på cella.

Hvordan bør UiO stille seg faglig til en slik konfrontasjon med en høyreekstrem fanatiker?

La ham komme! Universitetets svar må være krystallklart: Ypperlig! La ABB komme - om han tør. Mannen trenger åpenbart en dannelseskur. Han har forsømt seg lenge. Vi er klare. Universitetet har en del å tilby.

På et dypere plan må vi likevel undre oss. Hva vil nå en høyreekstrem terrorist med kunnskap? Han har jo alle svar. Han har en fiks teori om Europas fortid og svanesang. Så betongsikkert betrakter han dette fantasifoster at han mener seg utpekt av Sannheten og skyter unge mennesker i ansiktet.

Slike folk som meg - og sikkert flesteparten av UiOs lærere - er for ham «kulturmarxister». Slike slappe ordbobler er den late manns tilflukt. I en håndvending defineres bort mesteparten av samfunnsfaglig kunnskap fra de siste 200 år. Hans kunnskapsløshet er her uten huller. Dette er en form for mental striptease som gjør ABB ynkelig inntil det latterlige.

Hittil har ABB vist liten selvinnsikt. Han er en fanatiker. Han vet alt. Tror han at universitetet vil perfeksjonere hans rettroenhet? Gjøre ham til en mer kraftfull fascistideolog? I så fall er han mer infantil enn vi hittil har trodd.

Å lese til en grad betyr blant annet å lese et pensum og vise at du utvikler et selvstendig forhold til det. Et statsvitenskapelig pensum vil omfatte atskillig annet enn gjørmeoppkok fra Europas irrasjonelle, demokratiforaktende idétradisjoner. Vil ABB i det hele tatt være i stand til å forstå tenkere han avviser (men uten å forstå dem)?

Så må vi spørre: Vil en akademisk grad øke hans prestisje på den europeiske ytterkanten? Neppe. Disse ekstreme forakter jo universiteter like mye som han.

Vil ABB få oppmerksomhet? Kanskje. Her ligger en felle. Han vinner en seier hver gang han omtales. Her ligger et reelt dilemma, også for denne skribent. Kanskje bør vi bare tie ham i hjel?

La oss likevel tenke at ABB kommer inn på Universitetet. Hva gjør så et universitetsinstitutt? La oss forsøke å sette opp et eget studieprogram for ABB. Gjennom et slikt opplegg kan vi vise hva et universitet står for og hva intellektuell disiplin er.

Her er et forslag til ett treårig studieprogram for den verste massemorder i norsk historie.

A. SAKLIGHET og kritikk. Vi begynner med det gamle pensumet i ex.phil. Ett semester med Arne Næss? saklighetslære og analyse av vitenskapelig metode og etikk.

Her vil ABB lære hva rasjonell meningsutveksling er: Klart språk, vilje til å lytte til motargumenter og endre standpunkt i lys av ny viten. Forpliktelse på rasjonalitet og kritisk uttesting av egne synspunkter ved hjelp av intersubjektive metoder. Åpenhet. Faglig nysgjerrighet. Vitenskapelig ethos.

Her ligger ABB oseaner unna. Sjansen for at han kaster inn håndkleet alt her, er stor.

Hittil har ABB bevisst unngått arenaer hvor han møter kritikk. Han har kapslet seg inn i egne cyber-bobler. Der har han bare møtt akklamatorisk selvbekreftelse og slesk beundring. Hans «manifest» er et annenhånds oppkok som mest likner på det statsstyre han forakter mest: Khomeinis iranske teokrati. Der, under prestestyret, ville Breivik egne seg godt som Vokterrådets premie-imam.

Presis her, å bidra til at ABB kan få en sjanse til moralsk selvrefleksjon, ligger et av universitetets viktigste bidrag.

Her kan han også lære seg at gode gutter plagierer ikke. ABB har skrytt på seg intellektuelle aner som viser seg bare å være annenhånds oppgulp eller ren avskrift. Han har aldri vist noen selvstendighet til noe som helst, aller minst intellektuelt. Å gå fra kvapsete vestkanttaper og infantil leketøyssoldat i hjemmesydde uniformer til normal universitetsstudent, blir tungt. Men vi prøver.

B. STATISTIKK og menneskerettighetstenkning. Etter den filosofiske språklæren og metodekrav slipper vi statistikerne til for å få teste ut om mannen har stamina nok til å lære et viktig håndverk for å forstå virkeligheten. I filosofihistorien konsentrerer vi oss særlig om Immanuel Kant og hans menneskerettighetsfilosofi.

Vi avslutter med et eget kurs i etikk og glemmer ikke et bredt anlagt emne i moderne menneskerettighetstenkning fra stoikerne til FNs universelle erklæring, begrunnelse og bakgrunn.

Her gir vi ABB en spesialoppgave: Å skrive om interreligiøs dialog og politisk pluralisme, og særlig menneskesynet i menneskerettighetsideen. Her vil han bli forventet å forstå begrunnelsen for politiske og sivile rettigheter. Marxismen hører med her. Han må forstå hva marxisme er og ikke legge seg til hvile på fordomsplanet. Vi lar ham lese analyser av islam som gir ham mer kunnskap enn fordomsbekreftende slagord.

C. FRIHETEN. Han sier han har lest John Stuart Mills «On Liberty», men har åpenbart ikke skjønt hva Mill mente med frihet. Vi leser Mill og Isaiah Berlin nøye. De kan lære ABB noe om toleranse og betydningen av etnisk og politisk mangfold - og styreformer som siviliserer oss. Å se det relative i egne synspunkter og likevel holde fast ved dem, er en vaksine mot fanatisme, sa Berlin. Her er innsikter for ABB. Han må øve seg.

D. DEMOKRATITEORI og nazisme. Vi leser Mill og Berlin i sammenheng med liberalismens og sosialismens ideer om demokrati og rettferdighet (John Rawls, for eksempel). Dagbladet har foreslått Jürgen Habermas om deliberativt demokrati som passelig test. Ett semester med Habermas på tysk vil renske opp. Er han klar for videre arbeid etter dette, er det kanskje håp for dannelsen.

E: Som kontrast setter vi opp en øvelse i selvinnsikt: Harald Ofstads disseksjon av nazismens menneskesyn i «Vår forakt for svakhet» fra 1973. Her blir det mye gjenkjennelse. Derpå et bredt anlagt kurs i folkemord og politisk massevold hvor ABB kan se hvilket selskap han er havnet i.

F. DET URENE EUROPA. Så et år med politisk historie. Vi lar Breivik lese en fem-seks standardhistorier om europeisk politisk utvikling for å bøte på de verste hull i hans Europa-bilde: At Europa aldri har vært «rent», alltid har vært preget av et mangfold av folk, religioner og sivilisasjoner, og at dette bildet representerer et gode og en berikelse. Ja, utgjør Europas særegne identitet.

I mangfold ligger sivilisasjon og nyskapingskraft. Utfordringen har nettopp vært å finne former for å leve sammen som gir fred og gjensidig respekt: demokratiet.

ABB sin «løsning» avler bare mer vold og betyr slutten på vestlig politisk sivilisasjon.

Han settes på en demokrati-kur. Vi avrunder med Robert Dahls «Democracy and Its Critics».

G. INNLEVELSE og skylderkjennelse. Vi vil lære ABB hva hans tanker og handlinger har betydd for lidelse og vold i verden. Gjennom film (han gråter jo når han ser film, gutten), dikt, litteratur, malerier og musikk, vil vi forsøke å trenge inn til hans innerste og kanskje vekke en form for empati og selvinnsikt.

Vi vil vise ham filmklassikere om folkemord, ta ham med til Buchenwald og Auschwitz, Treblinka og Sobibor. Og gjerne til GULag-leire. Han bør se ett av sine ofre inn i ansiktet et par timer.

Er hans hjerte etter dette like forherdet, gir vi opp. Da må vi konkludere at hans åndelige behov lar seg tilfredsstille med War Games i cella. Antakelig ender det slik.

Men la ham komme. Hvis han tør.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.