EKSPRESSIVT: «Klokka 3 om ettermiddagen» virker mer som om den handler om en verdenstilstand enn et bestemt tidspunkt. Men duettene og solopartiene er flotte. Foto: Erik Berg/Den Norske Opera & Ballett.
EKSPRESSIVT: «Klokka 3 om ettermiddagen» virker mer som om den handler om en verdenstilstand enn et bestemt tidspunkt. Men duettene og solopartiene er flotte. Foto: Erik Berg/Den Norske Opera & Ballett.Vis mer

La andre redde verden

«Klokka 3 om ettermiddagen» er grunn som geopolitisk kommentar, men medrivende som menneskelig drama.

||| DANS: En må jobbe litt for å få tittel og innhold til å henge sammen i «Klokka 3 om ettermiddagen», Ina Christel Johannessens nye koreografi for samtidsdanskompaniet Carte Blanche.

Geopolitisk
De tolv danserne beveger seg over et krakelert gulv, mot et bakteppet som viser store stykker hud sydd sammen med grov søm: En verden med sviktende sammenføyninger. De er kledd i dresser og drakter, og åpner dører som åpenbarer store kart som viser verdens konfliktområder: Israel, Bosnia Herzegovina og Afghanistan, for å nevne noen. På et tidspunkt kastes dartpiler på Israel.

«Klokka 3 om ettermiddagen» ber om å bli forstått som en geopolitisk kommentar, som noe som henviser til en tilstand snarere enn til en tid på døgnet. Om så er, er kommentaren ganske grunn.

Forestillingens eneste afrikaner er et offer, død eller døende. Et par holdes fra hverandre med makt og får ikke være på samme sted. Det blir for enkelt.

Strammer opp
Men på et mer intimt nivå er Johannessens koreografi medrivende. Hun er god til å bygge komplekse scenepersonligheter og spenningsfylte forhold.

De tolv danser ned i gulvet, med lange linjer, ofte til rykkende rytmer som kanskje først og fremst finnes i deres eget hode. De veksler raskt mellom det ustrakt vakre og det krabbende, omklamrende. Her er noen nydelige duetter og solopartier, flott håndtert av Carte Blanches ekspressive dansere.

Men «Klokka 3 om ettermiddagen» er best når den strammes opp av synkrone formasjoner eller når oppmerksomheten styres sikkert mot én bestemt danser eller ett bestemt par: Når scenen er fylt av små konstellasjoner som danser tilsynelatende uavhengig av hverandre, blir uttrykket fort kakofonisk, som et lett kaotisk menasjeri.

Eksistensielt blikk
Med få dagers mellomrom har både Johannessen og Jo Strømgren presentert dans på hver sin scene på Den Norske Opera & Ballett som rommer satire og samfunnskommentar.

Begge ville vært bedre om de hadde konsentrert seg om det eksistensielle og mellommenneskelige, som de begge har et slikt blikk for, og overlatt til andre å skape fred på jorden.