Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Dagbladet mener:

La de unge høres

Trondheim kommune bør revurdere beslutningen om å trekke seg fra Ungdata-undersøkelsen. Ungdommenes egne fortellinger om hva de strever med, har stor verdi.

TREKKER SEG: Trondheim kommune trekker seg fra Ungdata-undersøkelsen, fordi de mener spørsmålene legger for stor vekt på negative erfaringer. Det virker som en dårlig fundert avgjørelse. Foto: Scanpix / Shutterstock
TREKKER SEG: Trondheim kommune trekker seg fra Ungdata-undersøkelsen, fordi de mener spørsmålene legger for stor vekt på negative erfaringer. Det virker som en dårlig fundert avgjørelse. Foto: Scanpix / Shutterstock Vis mer
Meninger

Trondheim kommune trekker seg fra Ungdata-undersøkelsen, som i en årrekke har søkt å kartlegge hvordan norske ungdommer har det. Forklaringen fra kommunaldirektør Camilla Trud Nereid er at hun mener undersøkelsens fokus på negative sider av livet kan virke selvoppfyllende og skadelig, og at hun foretrekker verktøyet som kommunen selv har utviklet, som vier større plass til positive opplevelser. Det er et velment, men dårlig fundert syn.

Trondheim kommune bør revurdere avgjørelsen om å trekke seg fra Ungdata.

Det er en tidkrevende oppgave å fylle ut Ungdata-undersøkelsen, som stiller spørsmål om de fleste områdene av ungdommenes liv. Spørsmålene handler både om hverdagsrutiner, interesse for idrett og politisk engasjement, men også om det som er vanskelig i livet. Ungdata har alltid hatt blant sine oppgaver å finne ut i hvilken grad norske ungdommer har erfaringer med rus, vold, mobbing og kriminalitet, og når de ber om detaljerte svar, kan det komme lange rekker med spørsmål om negative erfaringer og følelser.

Det er verd å stille spørsmål om dette kan være med på å gjøre respondentene mer opptatt av det som ikke er som det skal være i hverdagen. Forsker Janne Lund ved Universitetet i Agder er blant dem som mener at norske ungdommers indre uro kan være noe som påføres dem utenfra, av et samfunn som stadig spør om de har problemer.

Men Trondheim kommune legger ikke frem dokumentasjon på at det å delta på Ungdata-undersøkelsen påvirker trøndersk ungdom negativt. Når Nereid skriver at den minner om en «diagnosemanual», virker det misforstått. Noe av undersøkelsens styrke er nettopp at den er anonym og ikke skal diagnostisere enkeltelever, men skape et godt kunnskapsgrunnlag for politiske myndigheter som har ansvaret for hva slags tiltak og hjelp som bør være tilgjengelig.

Sammensetningen av spørsmål kan så klart diskuteres. Men det har uten tvil stor verdi å få informasjon som er gitt av de unge selv.

Det er også underlig at Nereid setter opp kommunens eget, mer positivt vinklede verktøy som en bedre løsning. De to løsningene er ikke gjensidig utelukkende, og det går fint an å gjennomføre begge undersøkelsene. Men for den som skal prøve å finne ut hvordan det står til med unge nordmenn, kan det ikke bare handle om å bygge opp selvfølelsen deres. Ungdata-undersøkelsen har en viktigere oppgave enn som så, og de bør få gjennomføre den.

Hele Norges coronakart