UENIGE: Partilederne Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V) er ikke enige om søndagsåpne butikker. Her før partilederdebatten under Arendalsuka. Foto: TOR ERIK SCHRØDER / NTB SCANPIX
UENIGE: Partilederne Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V) er ikke enige om søndagsåpne butikker. Her før partilederdebatten under Arendalsuka. Foto: TOR ERIK SCHRØDER / NTB SCANPIXVis mer

La dem bestemme selv

Er det noe kommunene selv bør ha styring med, så er det hva slags næringsliv de skal satse på.

Kommentar

Lokal råderett er ikke alltid det beste. Når det gjelder forvaltning av store, nasjonale verdier, så er det noe mer enn en lokal sak. Slike saker stiller store krav til kompetanse og uavhengighet. Det er ikke bare nordlendinger som skal ha noe å si over havområdene i Nord-Norge. Det er ikke bare vestlendinger som skal styre over fjordene på Vestlandet. Og det er ikke bare østlendingene som skal bestemme over matjorda på Østlandet. Av og til må noen se det større bildet. Da er det bra med mulighet for statlig styring.

Men veldig ofte er mer lokal styring et gode. Og er det noe kommunene bør ha stor råderett over, så er det sin egen lokale kultur- og næringsutvikling. Butikkenes åpningstider er en del av dette.

En søndag i sommer kjørte jeg gjennom Hallingdal og kom til Flå. Flå er kjent for én ting - Bjørneparken. Men Flå hadde mer å tilby. Et søndagsåpent, lite kjøpesenter i tilknytning til parken yret av liv. Årsaken er at Flå har status som turiststed, i motsetning til byer som Oslo, Ålesund og Bergen. Selv om dette er store turistdestinasjoner, har de ikke status som turiststed. Dermed får ikke butikkene holde åpent. Tusenvis av norgesturister kommer til lukkede dører.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I juni skrev jeg at søndagsdebatten er en anledning til å forbedre og forenkle et vaklevorent system. Et regelverk som gir en rekke underlige utslag som brustadbuer, brustadbuer som jukser, gartnerier som egentlig ikke er gartnerier og turiststeder som ikke får være turiststeder. Mange har framstilt søndagsdebatten som svart/hvit: Enten har vi det som i dag, eller så slipper vi alt løs og skaper en dobbelt-mandag, et mayhem der man nærmest bryter opp butikkdørene, tvinger folk til å jobbe og nekter dem fritid.

Men det trengte aldri å handle om en total omveltning. Det er det jo nesten ingen som vil ha. Det viktige er å få justert noe som ikke fungerer. Interessant nok så sier arbeidslivsorganisasjonene at selv om de er negative til søndagsåpning, så har de ikke noe dogmatisk forhold til dagens åpningsreglement. Det har nok ikke folk flest heller. Men meningsmålinger spør ikke etter nyanser. Noen ganger er harde fronter en forutsetning for et godt kompromiss. Det er et spill, også.

Nå ligger det mellomløsning fra Venstre på bordet, en begrenset oppmyking av reglene. KrF vil ikke vil snu i sin viktigste valgkampsak, men Høyre og Frp er positive og flertallet vil dermed slepe Hareide med seg. Forslaget går ut på at kommunene selv får definere seg som turistkommuner etter visse kriterier, og selv får vurdere om de vil tillate flere «adventssøndager». Trolig vil kjøpesentre i bynære områder falle utenfor ordningen. Dette skal nå diskuteres blant de borgerlige.

Dersom en kommune ønsker å satse på turisme, så er det naturlig at det er opp til kommunen selv. Søndagsåpning vil være en mulighet, ikke et påbud. Det vil uansett være butikkeierne og kundegrunnlaget som avgjør om butikkdrift er liv laga. Et offentlig stempel med «turiststed» er kanskje ikke så viktig.

Poenget er: Lokalpolitikerne kan bruke åpningstider som et verktøy for å understøtte ønsket byutvikling, inkludert klima- og infrastrukturpolitikk. Det kan bidra til å gjenopplive kjedelige bysentrum, videreutvikle døende bygdebyrr og skape egenart. Søndagsåpningen trenger ikke gjelde hele kommunen, hele året eller hele søndagen. Utfordringen blir å holde det enkelt, så man ikke skaper nye brustadbuer.

En liten enklave på Grünerløkka illustrerer hvordan søndagsåpning kan brukes til å tiltrekke besøkende basert på lokalt kultur- og næringsliv. Midt i det ellers søndagsstengte Oslo, holder flere små, uavhengige butikker søndagsåpent. De medvirker til at gater, markeder, kafeer og parker er fulle av folk. Bydelen er en turistattraksjon. Men handelsstanden opererer her i en gråsone. Ikke alle har dispensasjon fra loven, noen tar bare sjansen på å holde åpent. Politikere og politi ser gjennom fingrene med det. Slik kan det ikke være. Vi kan ikke ha et regelverk som er så virkelighetsfjernt at det ikke har legitimitet.

Ting endrer seg. Ikke alle har fri eller ønsker fri på alle søndager. Noen vil jobbe og heller ha fri en annen dag. Ikke alle går tur i marka. Ganske mange liker å gå tur gatelangs, gjerne med barn og besteforeldre. Det finnes mange måter å tilbringe en annerledes dag. Det er ikke opp til anorakk-eliten å bestemme hva som er en god søndag.

Thon-senteret i Flå var kanskje ikke supersjarmerende, men jeg hadde fortsatt søndagsfølelsen da jeg dro videre nedover dalen. Og det fikk meg til å stoppe på et sted der jeg ellers ikke ville ha stoppet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook