Filmanmeldelse: «Jurassic World: Dominion»

La dem slippe nå!

«Jurassic»-dinosaurene er så absolutt klare for å bli utryddet.

SE TRAILER: Jurassic World-trilogien avsluttes. Vil mennesket klare å være planetens regjerende rovdyr, når den deles med verdenshistoriens farligste skapninger? Video: UIP Vis mer
Publisert

FILM: Det tok 65 millioner år fra en asteroide traff jorda til publikummere strømmet til kinoene for å se Spielbergs «Jurassic Park» i 1993. Siden har de stivbeinte øglene gitt liv til videospill, temapark og en inspirert stand av paleontologer. Men dinofeberen har sin pris. I dag lider en av verdens mest inntjenende filmer under oppfølgersyken.

«Jurassic World: Dominion»

Action / Eventyr

Regi: Colin Trevorrow
Skuespillere: Chris Pratt, Bryce Dallas Howard, Isabella Sermon, Jeff Goldblum, Sam Neill, Laura Dern
Premieredato: 10. juni 2022
Aldersgrense: 12 år

«Utrydningsklare dinosaurer.»
Se alle anmeldelser

«Jeg misunner deg ikke», sa en venn før jeg dro for å se «Jurassic World Dominion».

Det er ikke til å stikke under en stol at sjette klone av en originalfilm ikke roper kvalitet fra øverste hylle. Jeg skulle gjerne sett en god sjangerfilm med dinosaurer. En spennende en. I denne finalen er krypdyrene desperat stappet inn i en forglemmelig B-film hvor hele budsjettet har gått til action- og eventyrscener.

Veier krysses

Sist gang, i «Jurassic World: Fallen Kingdom» (2018), skjedde det verst tenkelige. Gjennom hele «World-serien» har det murret en forlokkende dystopisk tanke om at fornøyelsesparken kan gå til grunne, ødelegges. Det gjorde den, og nå ligger kloden for dinosaurenes føtter, klar til å trampes i stykker.

Man skulle tro det ville føre til et helsikes drama. Regissør Trevorrow er ikke interessert. Vi ser ikke stort mer til apokalypsen enn én introscene der flygende dinosaurer (beklager, husker ikke hva de heter) stormer et bryllup. Ingen t-rex som tramper over Brooklyn Bridge. Ingen brachiosaurus som smaker på lyktestolper. Bare en trehytte … i Canada. Å begynne en dinosaurfilm med lavmælt drama i cottage-core-omgivelser, er i det minste kreativt.

Vi følger seriens faste dinotemmer Owen Grady (Chris Pratt) og Claire (Bryce Dallas Howard), den tidligere direktøren for «Jurassic Park». De er bosatt i ødemarken for å skjule den adopterte kloningen Maisie Lockwood (Isabella Sermon) av kronglete årsaker jeg ikke har plass til å komme inn på.

DET ER NOK: Et mesterverk lå aldri i kortene, men disse dinosaurene fortjener bedre. «Jurassic World: Dominion» byr på kjente fjes, og slappe dinosaurer. Foto: UIP
DET ER NOK: Et mesterverk lå aldri i kortene, men disse dinosaurene fortjener bedre. «Jurassic World: Dominion» byr på kjente fjes, og slappe dinosaurer. Foto: UIP Vis mer

Heldigvis drar Owen på leting etter sin kjære Velociraptor, en liten dinosaur som har det med å dukke opp i bakhagen, og på den lange, og snart så globale veien, møter han et trespann som gamle fans vil kjenne igjen, spilt av Laura Dern, Sam Neill og Jeff Goldblum. Å gjenforene heltene, fra «World»-trilogien og «Jurassic» er en mulighet til å lage en episk finale.

Ideen er fin den, men dobbelt opp med sterke karakterer blir fort dobbelt opp med plott, på ulike kontinenter, med bikarakterer. Plottet kan fint fylle nok til en trilogi: Giga-gresshoppesvermer, økologisk katastrofe, et genteknologiselskap med en sosiopatsjef, oppdrag i undergrunnen. Handlingen blir etter hvert så meningsløs at det ikke er verdt å oppsummere. Framfor alt skal vi la oss underholde av actionscener, motorsykler og flykrasj, inspirert av James Bond eller eventyrsekvenser à la Indiana Jones. Mange er gode, de er vellagde og er midtveis spennende, men hvor ble det av dinosaurene?

Dataspill-dinosaurer

«Jurassic World: Dominion» vil gjerne gni alle karakterene mot hverandre for å antenne en nostalgisk varme. Det hjelper ikke, dinosaurene biter ikke fra seg.

Steven Spielberg satte bare av seks minutter til dinosaurer. Scenene var likevel slående. Vannglasset som dirrer på bordet; T-Rex-en som bøyer seg over bilen med barna; de livaktige effektene og de spesiallagde «animatroniske» dinosaurene – robotdinosaurene som det var mulig å fjernstyre foran kamera. Hvorfor kan ingen av dinosaurene måle seg med dem fra 1993? Noen av dinoscenene er som hentet ut av et dataspill. Dinosaurene bare er der, distanserte, som et hologram man kan gå gjennom.

Avle fram en skarptann

«Jurassic Park» ble sin egen sjanger, barnevennlig eventyr møter skrekk, sci-fi, genetikk og forskeretikk. I alle filmene står genetiske eksperimenter i fokus. Filmen pønsker på spørsmål som: Er det etisk klokt å klone levende skapninger (som dinosaurer)? Hvem ringer man om man kommer i fare for å, på frankensteinsk vis, avle fram en livsfarlig, skarptannet gigant? Spørsmålene er interessante, og de er blitt reist og prøvd ut i alle de tidligere filmene. Ingen ser ut til å ha lært noe.

Det passer å sette punktum nå. Dinosaurene fortjener bedre.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer