La den dumme stråmannen ligge

Stråmenn ødelegger poenger som ellers kunne vært gode. Hvorfor klarer vi ikke å la dem ligge?

TOSPANN: Sylvi Listhaug og Jon Engen-Helgheim, Frp-ere og stråmennmakere. Foto: NTB Scanpix
TOSPANN: Sylvi Listhaug og Jon Engen-Helgheim, Frp-ere og stråmennmakere. Foto: NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Hvis du skal argumentere for noe, hjelper det som regel veldig at noen har sagt noe du kan argumentere mot. Dessverre og uheldigvis, synd og skam og beklageligvis, er det ikke alltid noen har sagt akkurat dette som du gjerne vil argumentere mot. Men, da finnes en løsning. Den er til og med tilgjengelig i et billig materiale. Du kan lage den av strå. En stråmann er et argument du finner på, som du plasserer hos en uadressert motstander. Folk sier, mange mener osv (fyll inn ønsket argument).

Veldig fristende, selvsagt. Men er det så effektivt som en skulle tro?

Onsdag morgen måtte Frp's Jon Engen-Helgheim svare på et funn i en spørreundersøkelse NRK hadde gjort om nordmenns mening om Syria-barna.

«Er du overrasket over at så mange som fire av ti vil hente hjem IS-kvinner og barna deres?», spurte intervjueren.

«Nei, etter den mediedekningen som har vært, hvor man ofte framstiller disse kvinnene som ofre (...) så kanskje folk glemmer», svarte Engen-Helgheim.

Det er nesten ingen som har framstilt IS-kvinnene som ofre. Selv den liberale avisa du leser nå har presisert tydelig at IS-kvinnene bør straffeforfølges. Hvis Frp-representanten ikke hadde vært programmert til å svare med en stråmann som partiet har innarbeidet og gjentatt til det kjedsommelige, kunne han faktisk ha kontret med et skikkelig argument. Som helt ville ha tatt luven av spørsmålet.

Et flertall av de som har bestemt seg, svarer nemlig i undersøkelsen at de støtter regjeringens linje, eller en strengere politikk. 30 prosent vil bare ta imot de foreldreløse, 17 prosent vil la både barn og kvinner være i Syria. Dette kom Engen-Helgheim tilbake til, men da som et litt slapt tilleggspoeng. Den dumme stråmannen er altså både irriterende, den er urederlig og den er lite effektiv.

Eksempel nummer to er også fra en Frp-er. Det er mulig det er tilfeldig, jeg vet ikke. Jeg lover å lytte oppmerksomt etter stråmenn fra andre kanter og lage en flammende oppfølger. Uansett. Sylvi Listhaug er ny eldre-og folkehelseminister, og markerte siste del av stillingstittelen med et friskt, første utspill: Blås i moralpolitiet, folk bør få røyke, drikke og spise rødt kjøtt så mye de vil.

Et utmerket utspill! Kamp mot livsstilsmoralisme er bra, godhetstyrannen Per Fugelli gjorde karriere på det. Det blir likevel litt rart når det kommer fra folkehelseministeren, i alle fall slik politikken er nå. Listhaug bestyrer et politikkområde som er dominert av sosialdemokratisk styringsoptimisme, slik Torstein Ulserød fra Civita formulerte det i en kronikk i Aftenposten i går. En styringsoptimisme så sosialdemokratisk og fin at også denne regjeringen har videreført den. Bent Høie har ridd prinsippet i utformingen av grønne snusbokser og røykpakker. Regjeringen har en strategi om å skape «en generasjon uten tobakksavhengighet». Listhaug har nå fått jobben med å gjennomføre nullvisjonen.

«Ofte er det sånn at vi ønsker å pålegge folk å slutte å røyke og drikke», sa Listhaug i Dagsnytt 18 denne uka. Hun snakket om noen andre.

«Hvem ønsker å gjøre det?» ville intervjueren vite

«Jeg tror mange føler på det. Det er i alle fall det folk har kommet til meg og sagt. Jeg kommer ikke på noen konkrete eksempler her og nå.»

Vi kan komme ilende til med et eksempel. Regjeringen har sagt omtrent dette. Stråmannen er Listhaug selv.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.