Staten må gripe inn og gjøre Equinor til en grønn motor for norsk økonomi, skriver Geir Ramnefjell i Dagbladet 24. november.

Et krav om at staten skal gripe inn og gjøre selskapet til en grønn motor, framstår for det første som et forsøk på moralistisk symbolpolitikk. «Selg utenlandsdelene», skriver redaktøren. Nå er det litt uklart om han mener at selskapet bør splittes i to, eller om han mener den norske staten bør tvinge Equinor til å stanse all utenlandssatsing. Uansett: Klimakrisen er et globalt problem.

Blir selskapet splittet i to, vil fortsatt utenlandsdelen i selskapet drive med olje- og gassvirksomhet internasjonalt. Det vil med andre ord ikke ha noen effekt på det globale klimaavtrykket. Tvinger staten selskapet til å trekke seg fra alt av internasjonal virksomhet, vil andre selskaper ta over de feltene der Equinor driver med utvinning.

For realiteten er, selv om det er tungt å svelge, at eierne i andre oljeselskaper – som stort sett består av sjeiker i Midtøsten, oligarker i gamle Sovjet eller steinrike amerikanske kapitaleiere – ikke kommer til å følge etter om den norske staten tvinger Equinor til å leke bjellesau. Det er sikkert godt for den norske selvfølelsen om vi ikke er delvis eier i et selskap som driver med forurensende aktivitet i utlandet, men å tro at det vil ha noen effekt på den globale klimakrisen, er bare naivt.