DEBATT: Demokrati og stemmerett

La folket bestemme på Stortinget

Det er for langt fra sliterne til politikerne. Det er på tide at folket får mer direkte kontroll.

FOLKEFORSLAG: Rødt vil la vanlige borgere fremme forslag for Stortinget. Foto: NTB Scanpix
FOLKEFORSLAG: Rødt vil la vanlige borgere fremme forslag for Stortinget. Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger

100 år etter innføringa av stemmerett for alle, uthules demokratiet av elitestyre og pengemakt. Rødt vil nå endre Grunnloven for å slippe folkets forslag inn på Stortinget.

17. juli i år feirer Norge 100 år med allmenn stemmerett. Først i 1919 fikk alle, også de som gikk på offentlig fattigstøtte, stemme i stortingsvalg. På Stortinget fantes det imidlertid ingen plan for å markere dette. Derfor fremma Rødt forslag om at 100-årsdagen skulle markeres i 2019. Forslaget ble enstemmig vedtatt på Stortinget.

Vi må aldri glemme at de som kjempa for at stemmeretten skulle gjelde alle, ble avfeid, forfulgt og fengslet av datidas makthavere. Arbeiderleder Marcus Thrane satt sju år i fengsel for å kreve at også småkårsfolk og husmenn skulle ha stemmerett.

Men for oss handler stemmerettsjubileet like mye om hvordan vanlige folks innflytelse kan styrkes i Norge i dag. Derfor lanserer Rødt nå et grunnlovsforslag om å utvide folkestyret ved å slippe folkets egne forslag inn til behandling på Stortinget.

Jeg kommer tilbake til grunnlovsforslaget, men la meg først forklare litt om bakgrunnen. I mai i år inviterte jeg finansminister Siv Jensen hjem til mamma. Moren min har jobba 40 år i barnehage og eldreomsorgen. Til slutt svikta ryggen og knærne. Dessverre svikter også regjeringa, som kutter i trygder, pensjoner og sosialhjelp til sliterne som bærer velferdsstaten på sine skuldre.

Jeg tenkte at finansministeren kunne prøve å forklare moren min at det er riktig å kutte til dem som har minst for å finansiere skattekutt til dem som har mest. Da ville hun fått svar på tiltale.

Hva har de nedslitte knærne til en ufør helsearbeider med stemmerettsjubileet å gjøre? For regjeringa og stortingsflertallet, trolig ingen ting. For oss i Rødt – nesten alt. For det var først og fremst sliterne Marcus Thrane og arbeiderbevegelsen hadde i tankene da de kjempa for allmenn stemmerett.

Stemmeretten var selvsagt et mål i seg selv. Men den var også et middel for å endre et samfunn der arbeidsfolk måtte stå med lua i hånda, til et samfunn med like rettigheter og velferd for alle. Kort sagt var kampen for stemmeretten også en kamp for at sånne som finansminister Jensen måtte lytte til sånne som moren min.

Men dagens politikere hører for mye på eliten og for lite på sliterne. Det er tydelig når stortingspolitikerne bevilger rekordlønninger til seg selv, mens de kutter i velferden til folk flest.

I dag står ikke kampen om hvorvidt vi skal ha stemmerett eller ei, men om hva stemmeretten er verdt. Altfor mange erfarer at stemmeseddelen mister verdi når eliten rår gjennom pengeseddelen. Jo visst er vi kvitt fortidas husmannsvesen, men vi har en husmannskontrakt med EU, som heter EØS. Den avtalen gjør at regjeringa bøyer seg for direktiver fra Brussel, men ignorerer folk i Brustad og Berlevåg.

Tilliten til demokratiet faller nå i Vesten. I Norge er valgdeltakelsen fortsatt høy, men andelen av befolkninga som er aktive partimedlemmer er redusert med 70 prosent siden 1983. Rødt vil bruke stemmerettens 100-årsjubileum til å kjempe gjennom konkrete forslag som utvider folkestyret, for å snu den negative trenden.

Vårt grunnlovsforslag om å la folket fremme forslag på Stortinget, er basert på den danske prøveordninga for borgerforslag. Et krav for å få forslag inn på tinget, vil være at en viss prosentandel av de stemmeberettigede gir sin støtte til forslaget, og at det oppfyller de vilkår som ellers gjelder for stortingsrepresentantenes forslag.

Sveits har et liknende system, og danskene er allerede så fornøyde at de har vedtatt å forlenge prøveordninga. I Danmark var det et borgerforslag om ny klimalov som satte fyr på miljødebatten i årets valgkamp og som med det nye folketingsflertallet kan gi Danmark en av verdens mest progressive klimalover.

Så har det blitt sagt at vanlige folk ikke er kompetente nok til å lage forslag til Stortinget. Det er jeg helt uenig i. Altfor ofte er det tvert imot politikerne sover i timen og ikke forstår problemene folk flest sliter med.

De vedtar velferdskutt uten å kjenne til hva det vil si å ha stått i hardt arbeid med utslitte knær, rygger og sinn. Eller hva det betyr for tryggheten til en aleneforsørger når strømprisene stiger og jobben trues av lavlønnskonkurranse.

Det veit derimot de som rammes av dette. Hvorfor ikke la dem slippe til med sine forslag til løsninger også? Å grunnlovsfeste Stortingets plikt til å behandle folkets forslag, handler i bunn og grunn om å åpne opp demokratiet for folk flest, og hindre at Stortinget låser seg inne i sin egen eliteboble.

Rødt står også for økt bruk av folkeavstemninger for å avgjøre viktige spørsmål, der eliten er i utakt med folk flest. Derfor foreslo vi folkeavstemning om EUs energibyrå Acer og krever det samme om EØS-medlemskapet, som har blitt en brekkstang for snikinnføring av EUs sentraliserings- og privatiseringspolitikk.

For en ting er sikkert: når den politiske eliten og pengemakta stenger folket ute fra beslutningsprosessene, så råtner demokratiet på rot.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.