DEBATT

DEBATT: Demokrati og stemmerett

La folket bestemme på Stortinget

Det er for langt fra sliterne til politikerne. Det er på tide at folket får mer direkte kontroll.

FOLKEFORSLAG: Rødt vil la vanlige borgere fremme forslag for Stortinget. Foto: NTB Scanpix
FOLKEFORSLAG: Rødt vil la vanlige borgere fremme forslag for Stortinget. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

100 år etter innføringa av stemmerett for alle, uthules demokratiet av elitestyre og pengemakt. Rødt vil nå endre Grunnloven for å slippe folkets forslag inn på Stortinget.

17. juli i år feirer Norge 100 år med allmenn stemmerett. Først i 1919 fikk alle, også de som gikk på offentlig fattigstøtte, stemme i stortingsvalg. På Stortinget fantes det imidlertid ingen plan for å markere dette. Derfor fremma Rødt forslag om at 100-årsdagen skulle markeres i 2019. Forslaget ble enstemmig vedtatt på Stortinget.

Vi må aldri glemme at de som kjempa for at stemmeretten skulle gjelde alle, ble avfeid, forfulgt og fengslet av datidas makthavere. Arbeiderleder Marcus Thrane satt sju år i fengsel for å kreve at også småkårsfolk og husmenn skulle ha stemmerett.

Men for oss handler stemmerettsjubileet like mye om hvordan vanlige folks innflytelse kan styrkes i Norge i dag. Derfor lanserer Rødt nå et grunnlovsforslag om å utvide folkestyret ved å slippe folkets egne forslag inn til behandling på Stortinget.

Jeg kommer tilbake til grunnlovsforslaget, men la meg først forklare litt om bakgrunnen. I mai i år inviterte jeg finansminister Siv Jensen hjem til mamma. Moren min har jobba 40 år i barnehage og eldreomsorgen. Til slutt svikta ryggen og knærne. Dessverre svikter også regjeringa, som kutter i trygder, pensjoner og sosialhjelp til sliterne som bærer velferdsstaten på sine skuldre.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer