La foreldrene bestemme

Vi bør ta i bruk mitokondriedonasjon som kan redusere forekomsten av alvorlige og dødelige sykdommer.

Meninger

Drøyt et år etter at britene åpnet for å tillate såkalt mitokondriedonasjon, har Bioteknologirådet vurdert om vi bør tillate det samme i Norge. At svaret var nei kom ikke som noen overraskelse.

Rådet er kjent for sin konservative holdning til bioetiske spørsmål. Det får alvorlige konsekvenser for kvinnene som nektes muligheten til å få egne barn, uten å være redd for å videreføre alvorlige og dødelige sykdommer.

Mitokondriedonasjon er en form for assistert befruktning. En kvinne kan få spleiset mitokondrier fra en annen kvinne med sitt eget egg, og dermed føde et friskt barn med sitt eget genetiske arvemateriale.

Hovedgrunnen til metoden har vakt oppsikt, er at barnet i teorien da får tre genetiske foreldre. Dette er imidlertid overdrevet siden barnet vil få 20—25000 gener fra foreldrene og 37 gener fra donoren.

Fordelen ved å tillate mitokondriedonasjon er åpenbar. De få som har en arvelig mitokondriesykdom vil kunne bære fram barn som deler deres arveanlegg, uten å være redd for at barnet kommer til å bli født med en dødelig sykdom. Det ville vært spesielt velkomment her til lands, hvor eggdonasjon er forbudt.

Hovedinnvendingen fra Bioteknologirådet er at vi har for lite kunnskap om hvordan den virker. De henviser også til noen uspesifiserte etiske problemstillinger.

Professor Raino Malnes, som utgjør et ensomt mindretall i Rådet, mener imidlertid risikoen ikke «skiller seg vesentlig fra ... annen medisinsk behandling av tilsvarende art.»

For mor og donor, er ikke prosedyren spesielt problematisk. Det er barna vi kan være bekymret for.

Men med tanke på at foreldre med mitokondriesykdommer allerede er frie til å få barn, virker det rart å hindre denne metoden av hensyn til barna.

Flere av de etiske innvendingene, som at det vil være problematisk for barnets identitet å ha 37 gener fra en donor, virker konstruerte og lite sannsynlige.

Noen er redd for at det vil gi varige endringer i arvematerialet. Dette bør absolutt testes nærmere, noe som også er en forutsetning i Storbritannia.

En mulighet er å begrense metoden til guttebarn, slik det amerikanske vitenskapsakademiet har foreslått, siden de ikke kan føre mitokondriene videre. Britene vil heller vente til vi har mer kunnskap. Det bør diskuteres.

Gitt at vi har gode rutiner for å følge opp barna, bør vi ønske metoden velkommen. Britene og amerikanernes vurdering er basert på en mye grundigere etisk og vitenskapelig vurdering enn Bioteknologirådets egen. La oss lytte til dem.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook