Bør droppe forbud: Både regjeringen og Arbeiderpartiet farer med symbolpolitikk, skriver spaltist Knut Jørgen Vie. Her er Justisminister Tor Mikkel Wara. Foto: Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Bør droppe forbud: Både regjeringen og Arbeiderpartiet farer med symbolpolitikk, skriver spaltist Knut Jørgen Vie. Her er Justisminister Tor Mikkel Wara. Foto: Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

La gjengene beholde machetene

Det er bedre at gjengmedlemmer går rundt med macheter enn med kniver, noe som de antagelig vil ty til om macheter blir vanskelige å få tak i.

Meninger

Regjeringen går inn for forbud mot macheter, noe det nå er tverrpolitisk enighet om. Himanshu Gulati i Frp ber justisministeren vise handlekraft for å gjøre gatene tryggere, til applaus fra Jan Bøhler fra Ap.

Spaltist

Knut Jørgen Vie

Knut Jørgen Vie er filosof og stipendiat ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet.

Siste publiserte innlegg

Forbudet har fått plass i regjeringserklæringen og skal bidra til bekjempelse av gjengkriminaliteten for å sikre «trygghet for folk flest.» Macheter kan brukes til å påføre grove skader, men Norge blir ikke et tryggere sted om de forbys, og i verste fall blir det farligere.

Forbud er et fristende virkemiddel når kriminelle gjenger går rundt i Oslos gater og veiver med macheter. Dette er et skremmende verktøy og et våpen som forbindes med grove overgrep som folkemordet i Rwanda.

Politiet sier at de konfiskerer cirka en machete i uken og støtter et forbud. Justisminister Tor Mikkel Wara fra FRP har tidligere argumentert mot et forbud, med den begrunnelse at «det finnes andre gjenstander med tilsvarende skadepotensial», men etter at forbudet har blitt tatt inn i regjeringserklæringen har partiet hans snudd.

Væpnede gjenger i gatene er åpenbart uønsket, og noe som burde forebygges og bekjempes, men her er det er ikke macheter som er problemet, men gjengkriminaliteten og bevæpningen generelt.

Og å gå rundt med kniv, machete eller «lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser» er allerede forbudt, så lenge det ikke er til det man i loven kaller «aktverdige formål».

Faktisk kan det argumenteres for at det er bedre at gjengmedlemmer går rundt med macheter enn med kniver, noe som de antagelig vil ty til om macheter blir vanskelige å få tak i.

Problemet med et forbud er at kniv er farligere enn machete. Machete har altså mindre skadepotensiale enn kniv, det mest utbredte alternativet.

Det finnes ingen systematiske sammenligninger mellom knivangrep og macheteangrep, men studier av knivangrep viser at de som får dødelige utfall som regel er de der offeret blir stukket i brystet eller halsen.

En machete er avrundet i tuppen og bredere enn de fleste kniver og derfor dårlig egnet til å stikke folk i brystet med. Ribbenene beskytter de viktigste organene våre. Man kan komme mellom dem med en kniv, men dette er mye vanskeligere med en machete.

Det er en uting å bli skadet i magen, hodet eller andre steder med skarpe gjenstander, men kommer du deg til sykehuset etter et angrep med machete er sjansene vesentlig større for at du overlever enn om noen stikker deg i brystet.

Å drepe noen med en machete er relativt kinkig sammenlignet med å drepe noen med spisse gjenstander som kniver. I en historisk studie av den kubanske uavhengighetskrigen hevdes det at kubanernes macheter var underlegne spanjolenes sabler, nettopp fordi en sabel kan brukes til stikking.

Machetene ga grusomme sår og hadde en stor effekt på spanjolenes moral, men særlig dødelige i kamp var de ikke. De ble tatt i bruk av desperasjon og på grunn av manglende alternativ, ikke fordi de var gode våpen.

I en studie av macheteskader fra et sykehus i Nigeria var det bare tre av 74 (4,1 %) av de skadde som døde. 96 % av pasientene hadde skader fra angrep, og selv om de ofte hadde blitt påført mange kutt og skader i hodet overlevde nesten alle. Til sammenligning viser en studie av knivangrep fra Skottland at 20 av 120 (16,7 %) døde.

I en studie av macheteangrep i Haiti hevdes det at de fleste drapene med machete skjer i regelrette henrettelser, altså en situasjon der gjerningspersonen har god kontroll over offeret, og dette grusomme faktum sier mye om hva som skal til for å drepe noen med dette redskapet.

Rundt halvparten av drapene i folkemordet i Rwanda ble gjort med machete, og gir dermed inntrykk av at macheter er et effektivt drapsvåpen, men det hører til historien at macheter stort sett ble brukt mot de som ikke kunne gjøre særlig motstand. De som potensielt kunne kjempe tilbake ble skutt med de få kulene drapsmennene hadde.

Machete ble ikke brukt fordi det var effektivt, men fordi det var det de hadde, og de mer dødelige våpnene ble forbeholdt de som kunne forsvare seg. I et gjengoppgjør er det nok motstand å finne, og å drepe noen som forsvarer seg er vanskeligere med machete enn med noe man kan stikke med slik man så på Kuba. At macheter ble brukt i Rwanda sier mer om hvor grusomt det folkemordet var, enn hvor farlig en machete er.

Det er flere problemer med studiene som finnes av macheteangrep. De har for eksempel små utvalg og de har blitt utført i utviklingsland hvor det er mangel på dokumentasjon og muligheter for å følge opp pasientene, men basert på kunnskapen vi har om temaet er det grunn til å tvile på at gatene blir tryggere av et forbud, hvis det vi bryr oss om er hvorvidt folk blir drept eller ikke.

Hvis gjenger først skal ta oppgjør med skarpe gjenstander, noe som samfunnet burde jobbe hardt for å hindre, er det bedre om de gjør det med macheter enn med kniver.

Det er god symbolpolitikk å forby skremmende ting som macheter, men slike forbud kan få utilsiktede konsekvenser. I dette tilfellet kan det i verste fall føre til at flere ender opp med å blir drept. Hvis jeg hadde måttet velge mellom å bli angrepet med kniv eller med machete, ville jeg ha valgt machete.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.