Debatt: Avfallsdumping

La ikke Repparfjorden bli et nytt Alta

Livet i fjorden er så vidt på vei tilbake etter forrige gang fjorden ble utsatt for noe slikt, for om lag 40 år siden.

I 2014 demonstrerte Natur og Ungdom og Unge Høyre mot dumping av avfall i Repparfjorden i Finnmark idet ministrene kom til statsråd på Slottet. - Nå har Regjeringen gitt tillatelse til å bruke fjorden som søppelplass for gruveindustrien. Det gjør at deler av fjordbunnen legges øde, skriver artikkelforfatterne. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
I 2014 demonstrerte Natur og Ungdom og Unge Høyre mot dumping av avfall i Repparfjorden i Finnmark idet ministrene kom til statsråd på Slottet. - Nå har Regjeringen gitt tillatelse til å bruke fjorden som søppelplass for gruveindustrien. Det gjør at deler av fjordbunnen legges øde, skriver artikkelforfatterne. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Mye ser annerledes ut i etterpåklokskapens lys. Altademningen, for eksempel. To år etter åpningen av det omstridte kraftverket kom innrømmelsen.

Gro Harlem Brundtland, som var en av de ansvarlige for utbyggingen, innrømmet at den var unødvendig. Men når demningen sto der, eller nå avfallet fra gruveselskapet Nussir er spredt for alle strømmer på bunnen av Repparfjorden, er det for seint. Brundtlands innrømmelser i Alta var en fattig trøst, la oss ta angeren på forskudd denne gangen og snu i tide.

For 40 år siden samlet naturvernere, samer, ungdommer og eldre seg til kamp for Alta-Kautokeino vassdraget. Det ble de største miljøaksjonene vi har sett i Norge. Bare 14. januar 1981, i bitende kulde på Finnmarksvidda, ble over 800 personer arrestert og bøtelagt. Nå brygger det opp til en ny strid i nord. Deler av Repparfjorden i Kvalsund kommune, en nasjonal laksefjord, skal fylles med gruveslam. Det er ikke første gangen fjorden utsettes for et slikt eksperiment. Livet i fjorden er så vidt på vei tilbake etter forrige gang fjorden ble utsatt for noe slikt, for om lag 40 år siden.

Regjeringens tillatelse til å bruke fjorden som søppelplass for gruveindustrien gjør at deler av fjordbunnen legges øde. I fjorden finner vi viktige gyteområder for kysttorsk. Erfaringer fra da man dumpet gruveslam her på 70-tallet viste at lakseyngelen ble skadet, og torsken unngår ennå de gamle dumpeplassene. Havforskningsinstituttet advarer mot at slammet vil spres med sterke strømmer og Fiskeridirektoratet leverte innsigelse mot planene.

Vi skriver 2019. Natur og miljø har vært sentralt i mange årtier. Hvordan kan regjeringen da tillate dette? Hvorfor vil de gjenta gamle feil om og om igjen? Hvorfor skal vi være ett av få land som bruker sjøen som søppelplass? I tillegg til Norge brukes sjøen som avfallsplass i Tyrkia, Papua New Guinea og Indonesia.

De fleste store gruveland i verden har gått bort fra praksisen som sier at «ute av syne er ute av sinn».

Regjeringen begrunner sin avgjørelse med at verden trenger kobber i miljøkampen. Vi trenger kobber i elbiler og andre viktige miljøtiltak. Det er riktig. Og Norge har selvsagt et ansvar for å bidra til at denne utvinningen skjer på en forsvarlig måte. Men det er nettopp det vi har ansvar for, at utvinningen skjer på en forsvarlig måte. Det er på ingen måte forsvarlig å bruke fjordene som avfallsplass. Gruveslammet vil spre seg og legge fjordbunnen øde.

Hvis ikke vi utvinner kobberet i Norge vil andre land utvinne det med langt større konsekvenser for naturen, sier tilhengerne av sjødeponiet. Her mener jeg de tar grunnleggende feil. Når Norge bruker de billigste løsningene for å bli kvitt avgangsmassene, fører det til et press på andre gruveland om å kutte kostnadene sine, for å kunne konkurrere. Kostnadene kuttes lett ved å svekke miljøkravene og kravene til ansattes sikkerhet. Regjeringens tillatelse til å dumpe avfallet i fjorden, la gruveselskapet kvitte seg med problemene på billigst måte, fører til et «race to the bottom» hvor de med de dårligste miljøkravene, de dårligste forholdene for sine ansatte, blir vinnerne.

Ved å stille krav om å bruke mest mulig av de massene som tas ut, både av kobber og andre metaller og mineraler og finne alternative bruksmåter for restmassene, for eksempel til bygg og anleggsindustrien, vil avfallsmengden reduseres og det blir mulig å fylle restmassene tilbake i gruva.

Vår oppfordring til regjeringspartiene er: Snu i tide, det er ingen skam å snu. Altademningen står i dag som en skammens mur i et fantastisk naturområde som er svært viktig for vår urbefolkning samene. Man skal aldri, aldri, aldri gi seg i så viktige saker, uttalte Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB i juli 2015. Vi håper hun sammen resten av Venstre og KrF bruker makta si i regjeringen til å stanse dette vedtaket når Sametinget og miljøorganisasjonene nå anker saken inn for kongens bord.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.