TEKNOSPYDSPISS: The Gathering, som tradisjon tro arrangeres i Vikingskipet på Hamar hvert år i påsken. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
TEKNOSPYDSPISS: The Gathering, som tradisjon tro arrangeres i Vikingskipet på Hamar hvert år i påsken. Foto: Audun Braastad / NTB scanpixVis mer

Debatt: Data i skolen

La kidsa bidra!

Det er skremmende å vite at bruken av digitale hjelpemidler i undervisningen for den gjennomsnittlige norske barneskoleelev er minimal.

Meninger
Adm. dir i Atea, Michael Jacobs
Adm. dir i Atea, Michael Jacobs Vis mer

Både som far og som leder for et selskap som er tuftet på teknologi er jeg svært opptatt av at den oppvoksende generasjonen tilegner seg teknologisk og digital kompetanse fra tidlig alder. Barna mine trenger det for ikke å stå igjen på gangen når fremtidens arbeidsplasser blir delt ut, og vi som selskap er helt avhengig av det for at vi skal kunne skrive «La stå!» ved vår nåværende ambisjon om å bidra til å utvikle Norge med IT.

Da er det skremmende å vite at bruken av digitale hjelpemidler i undervisningen for den gjennomsnittlige norske barneskoleelev er minimal.

Det kan være lett å rette pekestokken mot lærerne. I mine øyne er det derimot de bevilgende myndigheter gjennom politikerne, kommunene og Kunnskapsdepartementet som bærer ansvaret for at lærerne finner nytten og gleden i å benytte seg av digitale hjelpemidler i undervisningen, og som dermed kan overføre dette til barna når det ringer inn.

Derfor gleder det meg at digitalisering av norsk skole står på timeplanen allerede tidlig i valgkampen. Jeg savner imidlertid konkrete tanker fra Christian Tynning Bjørnø (Ap) om hvordan han vil sørge for at alle norske skolebarn lærer seg å kode.

Kristin Vinje (H) på sin side hevder at «Høyre har løsninger for framtida», men hva er de egentlig på dette feltet?

Det vi er enige om er at det ikke nødvendigvis handler om å skaffe den enkelte skole flere PCer eller nettbrett. Svaret er derimot, med to tykke krittstreker under, å la elevene bruke hjelpemidlene – mest mulig.

Samtidig som norske kommuner må ta ansvar for dette, så står de overfor stadig større og flere utfordringer som må løses innenfor stramme økonomiske rammer. Men kan det være mulig å slå to fluer i en smekk ved å la norske skoleelever bruke og utvikle teknologi som kan bidra til å løse reelle samfunnsutfordringer? Vi bør i alle fall forsøke, mener jeg.

Et eksempel: Nylig la vi bak oss vinterens illeluktende avfallshåndteringssaga i Oslo, som førte til at både politikere og byråkrater i etterkant måtte stå skolerett. Nå har Oslos innbyggere fått et velfortjent friminutt fra kaoset som rådet, men det er ikke utenkelig at slikt kan oppstå igjen.

I dag finnes det teknologi til å utstyre søppelkasser med sensorer som registrerer når de er fulle og må tømmes. Hvis slik teknologi var implementert ville det hatt stor innvirkning på både bemanning, kjøreruter og til syvende og sist miljøet. En søppelkasse som er halvfull trenger ikke tømmes og søppelbilen vil få færre husstander å kjøre innom på hver runde.

Dette er et eksempel på et felt der norske skolebarn kunne bidratt med å rulle ut teknologien – med alt fra utplassering og oppkobling av sensorer til enkel koding. Mange kjenner til Rusken-aksjonen, der skolebarn i regi av skolen de går på engasjeres til å rydde bort søppel i omgivelsene sine omtrent på denne tiden av året. Det vi snakker om her er Rusken-aksjonen 2.0, og vi er allerede i samtaler med en skole i Oslo om å forsøke å få gjennomført et pilotprosjekt.Jeg vet at det hadde brust i pappahjertet hvis guttungen hadde kommet hjem fra skolen og fortalt at han ved hjelp av teknologi skulle få være med på å løse fremtidige avfallsskandaler i Oslo. Guttungen er riktignok for gammel til at jeg vil få oppleve det, men kanskje noen av politikerne som til høsten skal behandle den nye IKT-strategien for skolen får oppleve at egne barn får digital kompetanse gjennom å løse reelle samfunnsutfordringer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook