MENNESKET VIKTIGST: «Det er svært viktig at det i et samfunn finnes institusjoner og rom som setter spørsmålstegn ved menneskeskapte kategorier som "statsborgerskap" og "asylsøker"», skriver innleggsforfatterne. Foto: Espen Rasmussen
MENNESKET VIKTIGST: «Det er svært viktig at det i et samfunn finnes institusjoner og rom som setter spørsmålstegn ved menneskeskapte kategorier som "statsborgerskap" og "asylsøker"», skriver innleggsforfatterne. Foto: Espen RasmussenVis mer

La kirkeasylet bestå!

Kirkeasyl er en etisk handling som i handling fastholder at enkeltmenneske med sin kropp og liv alltid er mer enn et saksnummer.

Debattinnlegg

Som ansatte ved utdanningsinstitusjoner som utdanner til kirkelig tjeneste leser vi regjeringsplattformens tale om kirkeasyl med stor uro: «Det vil være regjeringens syn at kirkerommet ikke skal brukes til kirkeasyl». Hvis dette innebærer at politiet nå vil gå inn i gudshus og hente ut nåværende eller framtidige kirkeasylanter, vil det bety at kirkerommet opphører å være et rom hvor flyktninger kan søke nødhavn når de er uenig i Utlendingsmyndighetenes vurderinger.

Ingen rom er i seg selv hellige, og formelt sett er ingen steder unntatt norsk lov. Men det er vårt syn at mennesket er hellig. Derfor er det svært viktig at det i et samfunn finnes institusjoner og rom som setter spørsmålstegn ved menneskeskapte kategorier som «statsborgerskap» eller «asylsøker», og fastholder et felles menneskeverd på tvers av slike. Kirkeasyl er en etisk handling som i handling fastholder at enkeltmenneske med sin kropp og liv alltid er mer enn et saksnummer.

Regjeringsplattformen slår også fast «Regjeringens verdiforankring vil ligge i den kristne og humanistiske kulturarv.» Ønsket om tilhørighet til en slik arv forplikter. Kirkeasyl har en lang tradisjon, både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor merkelig at det er konservative partier som bryter med den gamle forståelsen av en sentral del av den kristne kulturarven, nemlig kirken som beskyttelsessted. Den kristne og humanistiske kulturarven er ikke bare folklore og julegudstjenester, men å - i ord og handling - fastholde også asylsøkende menneskers menneskeverd.

Vi oppfordrer derfor den nye regjeringen og landets politimyndigheter til å la kirkeasyl som institusjon i det norske samfunnet bestå. Respekter menneskets hellighet!

Fra Diakonhjemmet høyskole: Gyrid Gunnes, phd-stipendiat, Hans Stifoss-Hanssen, professor, Kari Jordheim, Studieleder, Kari Karsrud Korslien, høyskolelektor, Annette Leis-Peters, førsteamanuensis, Anne Austad, Phd-stipendiat,Fra Kirkelig Utdanningssenter i Nord: Stig Lægdene, rektor, Line M. Skum, universitetslektor, Bernd Krupka, førsteamanuensis.Fra TF, UiO: Aud V. Tønnessen, professor, Øyvind Norderval, professor, Halvor Moxnes, professor, Ingvild Flaskerud, post doc., Ole Jakob Løland, stipendiat, Åste Dokka, stipendiat, Petter Skippervold, stipendiat.Fra Det praktisk-teologiske seminar: Rigmor Smith-Gahrsen, kontorsjef.Fra MF: Geir Afdal, professor, Jan-Olav Henriksen, professor, Leif Gunnar Engedal, professor, Kjetil Fretheim, professor, Lars Danbolt, professor II, Sunniva Gylver, PhD-stipendiat, Christine H. Aarflot, PhD-stipendiat, Tone Stangeland Kaufman, førsteamanuensis, Terje Hegertun, førsteamanuensis, Fredrik Saxegaard, praktikumsleder.Fra Misjonshøgskolen: Bård Mæland, rektor og professor, Tomas Sundnes Drønen, professor, Thor Strandenæs, professor, Kari Storstein Haug, førsteamanuensis Arnhild Helgesen, PhD-stipendiat Øivind Holtedahl, PhD-stipendiat, Fra UiA: Paul Leer-Salvesen, professor, Pål Repstad, professor.Fra HiVolda: Kjartan Leer-Salvesen, PhD-stipendiat, Birger Løvlie, professor.