BØR ÅPNE OPP: Helseminister Bent Høie (H) bør 
BØR ÅPNE OPP: Helseminister Bent Høie (H) bør Vis mer

Hovedleder: NIPT og fosterdiagnostikk

La kvinner få vite om fosteret har kromosomfeil

NIPT er en billigere, tryggere og mer effektiv prøve. Hva venter vi på?

Meninger

Nordmenn er et frihetselskende folk, men på noen områder må norske myndigheter slepes etter utviklingen. Ett av disse er å gi voksne mennesker muligheten til å ta i bruk ny helseteknologi.

Sist ut er en blodprøve som gjør det mulig å oppdage feil på kromosomene 13, 18 og 21, som er årsaken til Patau syndrom, Edwards syndrom og Downs syndrom. Den er billigere, tryggere og mer treffsikker enn dagens fostervannsprøve, og vil gi flere kvinner viktig informasjon til å ta et informert valg om hun er klar for et liv med et barn med en kromosomfeil eller klar for å føde et dødfødt barn.

Likevel har helsemyndighetene brukt fire år på å vurdere om blodprøvetesten skal være lov å tilby i Norge. Mens myndighetene somler drar hundrevis, om ikke tusener, av nordmenn til utlandet for å ta testen. Andre sender blodprøven til sjekk via post til andre land.

Det er fristende å spekulere i at den langeventetida er politisk styrt, selv om Helsedirektoratet avviser at det er tilfelle. Kristelig Folkepartis vippeposisjon i norsk politikk gir dem uforholdsmessig stor makt over slike spørsmål og i samarbeidsavtalen med regjeringen fikk de partene til å love å ikke åpne for blodprøven «for alle kvinner». Til tross for at fosterdiagnostikk allerede tilbys til kvinner over 38 år i dag, kjemper KrF med nebb og klør mot å tilby blodprøven, også for denne gruppen.

Årsaken er en redsel for at teknologien «misbrukes for å leite etter avvik – for faktisk å fjerne foster som kunne ha levd et godt liv.» Som vanlig begår KrF feilslutningen å sammenlikne potensielle liv og eksisterende liv.

Vi har ingen moralsk forpliktelse til å føde alle barn som potensielt kunne leve gode nok liv. Det kan også argumenteres for at kvinner bør få føde barn som har de beste forutsetninger for å leve så gode liv som mulig.

Det må være opp til hver enkelt kvinne om hun er klar for å bære fram og ta vare på et barn. Å føde et barn med kromosomfeil innebærer en ekstra belastning. Å kunne få vite om fosteret har en slik kromosonfeil når teknologien er tilstede, bør være en selvfølgelig del av det å fatte et informert valg om egen framtid. Det er på tide at helsemyndighetene får ut fingeren og tilbyr denne blodprøven til gravide kvinner.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook