Usunt: Testregimet i Oslo-skolen er blitt så voldsomt at det skaper et usunt prestasjonspress på barna og stjeler tid fra læring, skriver Benjamin E. Larsen og Andreas Borud. Illustrasjonsbilde. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Usunt: Testregimet i Oslo-skolen er blitt så voldsomt at det skaper et usunt prestasjonspress på barna og stjeler tid fra læring, skriver Benjamin E. Larsen og Andreas Borud. Illustrasjonsbilde. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

La læreren få tilbake kontrollen i klasserommet

Høyre bruker testregimet i Oslo som en unnskyldning for å kutte i skolebudsjettene.

Meninger

Myten om Oslo-skolens store suksess har fått lov til å feste seg i offentligheten. I virkeligheten kan ikke Høyre belegge påstandene om at det er testing som er årsak til Oslo-skolens gode resultater.

Høyres politikk for Oslo-skolen har to hovedelementer. Først testes elevenes læringsutbytte. Deretter bruker man testresultatene som mål på kvalitet for å belønne høye skår med prestisje og penger. Men testregimet i Oslo-skolen er blitt så voldsomt at det skaper et usunt prestasjonspress på barna og stjeler tid fra læring. Det er nemlig flere grunner til at Høyres mirakelmedisin har vonde bieffekter.

Den første grunnen er at det er vanskelig å måle læringsutbytte. For å kunne sammenlikne klasser og skoler må testene være standardiserte og enkle å rette. Konsekvensen er at vi måler overflatekunnskap. Den andre grunnen er at testsituasjonen er uvant for de fleste, men fordi formen på testene gjentas år etter år, er det mulig å øve på formatet. Noen skoler forbereder yngre elever på testene ved å øve på formatet, og vips, så får skolen høyere skår. Lærerne tilfredsstiller skoleledernes resultatfokus, skolelederen får ros fra Utdanningsetaten, og politikerne kan skryte av bedre resultater.

Den som taper, er eleven. Presset for å skåre høyt fører til misbruk av testene, slik at resultatene blir enda mindre treffsikre. Den enkleste måten å tilpasse barna til testene på er å la dem jobbe mer med oppgaver som ligner dem som finnes i testene - igjen og igjen. Det er åpenbart at tida som går med til dette kunne vært brukt bedre til læring som ikke har med testen å gjøre. Øving til prøvene er i seg selv dårlig tidsbruk, men at skolene praktiserer dette ulikt gjør det dessuten umulig å sammenlikne testresultatene og undergraver langt på vei testenes troverdighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En forelder fortalte oss nylig at han på foreldremøte ved skolestart fikk vite at skolen hadde byttet ut matematikkverket som tidligere var brukt med ett som lå tettere opp til de nasjonale prøvene. Dette hensynet er selvsagt helt uten pedagogisk relevans, og er et symptom på at kravene om gode testresultater overstyrer pedagogiske hensyn.

Det verste eksempelet på hvordan testregimet virker har vi fått fra en lærer som fortalte om Skjønhaug skoles strategiske plan, der man har satt seg som mål å finne 0 prosent elever under kritisk grense på kartleggingsprøver, som er et verktøy for å avdekke elever med lærevansker. Hva skjer når elevene må øve til prøver som skal avdekke lærevansker?

Dette er et resultat av en uklok politikk. Under slagordet «ansvarliggjøring» er det blitt skapt en myte om at det er en årsakssammenheng mellom testregimet og kvalitet i skolen. Oslo-skolens gode resultater på standardiserte tester brukes i denne sammenhengen som mål på kvalitet. Det er ikke overraskende at Høyre står for slik politikk; partiet har i lang tid vært en forkjemper for teknokratisk styring med mange ledd.

Det er imidlertid ingen forskning som påviser en slik årsakssammenheng, og det mangler ikke andre faktorer som kan bidra til å forklare at Oslo stikker seg ut blant fylkene i Norge: Oslo har i særklasse den best utdanna befolkninga og de høyest utdanna lærerne. I motsetning til de fleste andre steder øves det også målretta til de nasjonale prøvene. Som mange nok har erfart, er uforberedte gloseprøver noe ganske annet enn forhåndsvarsla.

Oslo Høyre hevder at de satser på skolen, og viser til testene og «ansvarliggjøringen». Oslo har likevel den laveste lærerdekninga blant alle de norske storbyene, og Oslo-skolen får stadige ostehøvelkutt i budsjettene kalt «effektiviseringsuttak». På Høyre-ideologenes skrivebord er det siste en tenkt årlig effektiviseringsgevinst. I virkeligheten er det en revisorkonstruksjon uten empirisk belegg. Resultat er derimot påtakelig: Skolebudsjettene blir trangere hvert år. Samtidig som Oslo-skolen skal vokse med nesten 1500 elever årlig de neste ti årene, vil bare 80 prosent av kostnaden ved nye elever kompenseres på skolebudsjettene. I praksis antar altså Høyre at hver femte nye elev ikke vil kreve oppfølging fra læreren eller annen ressursbruk. Det hele framstår mer som kuttpolitikk enn satsing.

Oslo-skolen vil nok fortsette å oppnå gode resultater på standardiserte prøver, uavhengig av hvem som vinner valget. Vi spør oss om den ikke kan bedre. La landets dyktigste lærere få tilbake kontrollen i klasserommet, la dem slippe den nitide rapporteringa og alt maset rundt testene. En lærer som har tid til å se hver enkelt elev vet hvem som trenger ekstra oppfølging. Oslo-skolens lærere har den faglige kompetansen til å tilpasse opplæringa til den enkeltes forutsetninger, men de trenger mer tid. Derfor vil SV ha flere lærere. Testene og styringssystemet rundt dem har ikke belegg i forskning og fører ikke til mer læring. Derfor vil SV ha færre prøver, men kanskje viktigst - vi vil slutte å bruke prøvene som styringsinstrument, slik at de slutter å distrahere læringa.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook