Unntatt: Sykepleiere og politi er unntatt ordinære arbeidstidsordninger ettersom deres oppgaver må løses hele døgnet, året rundt, skriver forfatterne.Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
Unntatt: Sykepleiere og politi er unntatt ordinære arbeidstidsordninger ettersom deres oppgaver må løses hele døgnet, året rundt, skriver forfatterne.Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

La makta ligge hos fagforeningene

Arbeidsministeren ønsker å tillate arbeidsgivere å pålegge arbeid i det som tidligere var fritid.

Meninger

Er det virkelig «moderne» å svekke fagforeningenes mulighet til å verne og ivareta egne medlemmer? Er det «familievennlig» å presse gjennom flere søndags- og helgevakter? Og er det så «fleksibelt» å risikere arbeidstidsordninger som kan gå på helsa løs for mange? Fleksibiliteten har sine grenser, også for seigmenn og seigdamer i arbeidslivet.

Regjeringen legger nå opp til å flytte ansvar og makt bort fra ansatte og tillitsvalgte. Arbeidstidsordninger utover Arbeidsmiljølovens grenser, avtales i dag med fagforeningene, og forbundene sentralt har det siste ordet.

Ifølge arbeidsminister Eriksson er dette en tvangstrøye. Han vil derfor at makten skal flyttes bort fra fagforeningene sentralt, og at Arbeidstilsynet i framtida skal ha det siste ordet.

Lokale tillitsvalgte skal fortsatt være med i prosessene. Det er bra. Vi har mange dyktige tillitsvalgte som gjør, og vil gjøre, en god jobb. Men det er likevel slik at en fagforening sentralt i større grad har et overordnet blikk, blant annet på forskning om lengre arbeidsperioder, nattarbeid og skiftordninger, og hvilken virkning dette på langt sikt kan ha på den enkelte arbeidstakers helse.

Derfor bør arbeidstakerorganisasjonene sentralt fortsatt avgjøre om avvik er forsvarlig eller ikke. Det Eriksson foreslår, er i praksis at fagforeningene sentralt skal få dårligere vilkår til å verne medlemmene og å ivareta deres arbeidssituasjon og helse.

I tillegg skal arbeidsgiver heretter, om Eriksson får det som han vil, kunne pålegge arbeid i det som tidligere var fritid. Det kan være pålegg om overtidsarbeid, merarbeid på søndager eller gjennom å utvide arbeidsdagen. Spesielt familievennlig er det ikke. Og det fremmer verken likestilling eller heltidsarbeid.

Eriksson ser ikke ut til å ville akseptere at dagens ordning har vært både fleksibel og ansvarlig. Han trekker til stadighet frem ett eksempel som skal illustrere at dette er et rigid system:

Ladegården sykehjem. Her sa Fagforbundet nei til en foreslått turnusordning, mens andre organisasjoner (blant annet Sykepleierforbundet) sa ja. At ett enkeltstående tilfelle hvor organisasjonene hadde ulik vurdering, blir brukt som begrunnelse for en lovendring, virker useriøst. Forskning og erfaring viser da også at dette systemet fungerer (Fafo 2010) og det hindrer ikke nye måter å ordne turnuser på.

De aller fleste søknadene om at ansatte skal kunne jobbe 12 timer, som har havnet på Sykepleierforbundets bord for vurdering, er innvilget. Også for politiet er det inngått avtaler med betydelige avvik og stor fleksibiliet. Og arbeidstakerne strekker seg langt for å yte gode tjenester Ofte handler det om kompensere for at budsjettene ikke strekker til.

Arbeidstidsordninger som innebærer at arbeidstiden blir komprimert, det vil si lange arbeidsøkter og tilsvarende lengre friperioder i etterkant, blir generelt frarådet fra arbeidsmedisinsk hold.

Særlig helseskadelig er nattarbeid, og stadig endring av døgnrytmen. Faren for feil øker, til dels dramatisk. Derfor er tilstrekkelig med hviletid helt nødvendig. Likevel, det er mange yrker, og helsevesenet og politiet er blant disse, der oppgavene må løses hele døgnet året rundt.

Følg debatten videre på Twitter og Facebook

Vi reagerer derfor kraftig på de forverringer regjeringen foreslår, både med tanke på ansattes helse og riskoen for pasienter og andre. Særlig reagerer vi på statsrådens lettvinte påstander om at forverringene er til det beste for arbeidstakere flest.

I en tid hvor vi trenger flere og ikke færre yrkesutøvere i offentlig sektor, bær vi gjøre arbeidssituasjonen bedre, ikke verre. Vi bør gjøre viktige yrker mer attraktive, ikke mindre.

Etablering av alternative turnusordninger har økt raskt gjennom de siste årene. Selv om Arbeidstilsynet, med økte ressurser, langt på vei vil kunne ivareta de samme hensyn som organisasjonene gjør i dag, vil de vanskelig kunne få tilsvarende lokal kjennskap til arbeidsstedet og bransjen, herunder kontakt med tillitsvalgte, som det en fagorganisasjon har.

Vi har et system som fungerer i dag. Gjennom godkjenningsordninger og forhandlinger fanges et bredt spekter av oppgaver og behov opp. Tillitsvalgte har og tar ansvar. Ofte for å levere tjenester på tross av mangelfulle ressurser.

Norske arbeidstakere er fleksible, særlig når det trengs å ta et ekstra tak. Men det bør være grenser for hvor langt seigmenn og seigdamer kan strekkes.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.