Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

La mannsgrisen dø

Forfatter Karl Ove Knausgård (og sosiolog Harald Eia) ønsker å utforske den moralske avstanden mellom det man bør tenke, og det man faktisk tenker, men ender opp med å snuble i egne ben.

 DET ER FØRST OG FREMST menn som taper på at det størknede bildet av mannsgrisen reproduseres gjennom mer eller mindre uttalte holdninger. Foto Agnete Brun / Dagbladet MAGASINET.
DET ER FØRST OG FREMST menn som taper på at det størknede bildet av mannsgrisen reproduseres gjennom mer eller mindre uttalte holdninger. Foto Agnete Brun / Dagbladet MAGASINET. Vis mer
Meninger

Dette har hendt:  

1. Knausgård har sagt i et radiointervju at "Alle menn som møter en kvinne lurer på hvordan det er å ligge med henne". Dette ble det nyhetssak av.  

2. Kirsti Bergstø, stortingsrepresentant fra SV, laget en satirisk tegneserie om saken, og kommenterte utsagnet slik: Å fremme så kontroversielle standpunkt som en allmenn sannhet er urimelig. Å framstille menn nærmest som dyr er ikke en riktig framstilling av menn flest.  

3. Bergstøs kritikk irriterte Harald Eia såpass mye at han skrev et leserinnlegg om det i Dagbladet. Eia tar Bergstø i skole og mener hun er trangsynt og slurvete. Hun burde konsentrere seg mer om hvordan verden er, og ikke hvordan den burde være.

Men er det ikke nettopp det hun gjør?

I podcastintervjuet med Knausgård kan vi høre forfatteren spørre retorisk: «For er det sånn eller er det ikke sånn? Eller er det bare meg eller er det alle? Og hvorfor kan vi ikke si det?». Knausgård formulerer seg såpass kategorisk at man mistenker ham for å allerede vite svaret: Sånn er menn. Når utsagnet har falt, merker han en svak murring fra salen, noe som får han til å tenke «Men kom igjen, da, det er sånn for meg, i alle fall».  

Murringen fra salen, som nå har fått en utvidet betydning gjennom den påfølgende debatten, blir av både Knausgård og Eia tilskrevet publikums moralistiske fordømmelse av «forbudte tanker». Men er det en korrekt tolkning?  

«Poenget til Knausgård er å finne ut hvorfor det er ubehagelig å snakke høyt om denne hypotesen om menns erotiske strøtanker», skriver Eia, og argumenterer videre med at moralisme mot forbudte tanker er feilslått, fordi det vil være urimelig å felle moralske dommer over et menneskes mer eller mindre ufrivillige tankestrømmer. Det er handlinger vi skal felle dom over, ikke tanker. Han har selvsagt rett i det. Så ligger da heller ikke problemet her.  

Problemet med Knausgårds utsagn er først og fremst at det er håpløst generaliserende. Dernest er det problematisk at både Knausgård og Eia snakker som om de opererer med en binær forståelse av kjønn: Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus. Innenfor et slikt rasjonale er det kort vei til å hevde noe på vegne av sin egen gruppe: Jeg er mann, derfor kan jeg si noe om hvordan menn egentlig er. Det er påfallende at verken forfatteren eller sosiologen reflekterer over hvorvidt også kvinner har erotiske strøtanker om menn de møter. Hvorfor stopper nysgjerrigheten ved deres eget kjønn? Hvordan skal vi forstå den manglende interessen for utsagnets gyldighet på tvers av kjønn?  

Fremstillinger av menn som seksuelle jegere og kvinner som passive objekt er en historisk klisje som viser seg vanskelig å bli kvitt. Det er først og fremst menn som taper på at det størknede bildet av mannsgrisen reproduseres gjennom mer eller mindre uttalte holdninger.   

Jeg  mener det er et sunnhetstegn at så mange menn og kvinner reagerer på forfatterens fordummende forenkling og arkaiske syn på kjønn. For hvis det er større bevissthet om hvordan mennesker egentlig er skrudd sammen Knausgård er ute etter, så blir hans ensidige generalisering over menn sykdommen den selv prøver å kurere.