DEBATT

La meddommerne i fred!

I et demokrati anser vi det som viktig å ha et rettssystem der folket har avgjørende innflytelse før statens maktapparat påfører noen straff.

ANONYMITETSKRAVET: Strafferetten er ingen arena for kamp mellom offer og påstått gjerningsmann, skriver John Christian Elden. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
ANONYMITETSKRAVET: Strafferetten er ingen arena for kamp mellom offer og påstått gjerningsmann, skriver John Christian Elden. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Vi oppfordrer hvert fjerde år vanlige folk om å melde seg til tjeneste og utføre sin borgerplikt. Denne plikten består etter domstolloven §100 i å dømme så som rettest og sannest å være etter egen overbevisning innenfor rammene av norsk lov. Til den enkelte straffesak trekkes meddommere eller jurymedlemmer ut etter tilfeldighetsprinsippet med like mange av hvert kjønn. Det er straffbart å unndra seg tjeneste som meddommer, og et ugyldig forfall straffes normalt med rettergangsbot.For to århundreder siden fikk vi en jurylov som tillot og lovbestemte at de som gjorde tjeneste i de alvorligste straffesakene - jurysakene - ikke skulle behøve å oppgi utad hva de stemte i skyldspørsmålet. Juryen skulle fremstå som et enhodet troll der det eneste som skulle forlate juryrommet var om de samlet svarte "nei" eller "ja med mer enn 6 stemmer". Dersom ikke minst 70% av jurymedlemmene var overbevist om straffeskyld, skulle det kollektive svaret være nei. Både det strenge beviskravet og kravet til et kvalifisert flertall skulle sikre at idealet om at rettssamfunnets største dyd var å ha garantier mot at noen ble dømt uskyldig. "Det er bedre at 10 skyldige går fri enn at 1 uskyldig blir dømt" nikker alle på hodet av. Slik må og vil vi jo ha det. Strafferetten er ingen arena for kamp mellom offer og påstått gjerningsmann. Strafferetten skal bare brukes når det er helt sikkert - hevet over enhver rimelig tvil - at noen er skyldige.Anonymitetskravet ble særlig begrunnet i at ingen lekdommere skulle behøve å frykte hevn eller represalier fra de tiltalte dersom de fant dem skyldige. At staten som "motpart" i straffesaker skulle være ubehagelige ved frifinnelse, hadde ingen tenkt tanken på.Jeg deltok i 2010-2011 i en offentlig utredning om lekdommerordningen i Norge. Vi avga NOU 2011:13 som omhandler ankeordningen. Vi fikk gjennomført en undersøkelse blant meddommerne og jurymedlemmer om hvorvidt anonymiteten bør opprettholdes i de alvorlige sakene. Over halvparten av de som gjør tjeneste som lekdommere ønsker å være anonyme med hensyn til sin stemmegivning. Mange var likegyldige. Kun 6% synes det er en fordel at navnene opplyses. I innstilingen skriver vi bl.a.:

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer