La meg gni det inn

Venstre har ingen grunn til å hovere over gjennomslag i flyktning- og asylpolitikken.

Kommentar

Venstres Abid Raja «har ikke noe behov for å gni inn i fjesene til Frp-erne at de har tapt», sier han i et intervju med Dagbladet og påstår at «i den nye regjeringsplattformen er det hogd inn at Norge framover skal ta imot 3000 kvoteflyktninger». Raja har på ingen måte grunn til å hovere. La meg gni det inn.

Enten har Venstre blitt så vant til å tape interne forhandlinger i regjeringen at de vet at de må framstille nederlag som gjennomslag. Eller så har partiet nok en gang blitt lurt trill rundt av Fremskrittspartiet. Jeg vet ikke hva som er verst.

Dette minner mistenkelig om jubelen fra KrF og Venstre etter at samarbeidsavtalen med den daværende Høyre-/Frp-regjeringen kom på plass, og de to småpartiene trodde at de hadde sikret opphold til alle lengeværende asylbarn i Norge. Den gang viste det seg at de rett og slett ikke forstod hva de hadde skrevet under på. Nå jubler Venstre over formuleringen som sier at regjeringen skal «videreføre det vedtatte nivået på kvoteflyktninger», som altså ble satt til 3000 da partiet trådte inn i regjering.

Raja har muligens oversett det påfølgende kulepunktet i Granavolden-plattformen. Der står det at «nivået på kvoteflyktninger må samtidig sees i sammenheng med øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer, herunder eventuell relokalisering fra EU». Poenget bankes inn flere ganger i teksten: Antall kvoteflyktninger skal reduseres hvis det kommer flere asylsøkere, og tallet 3000 er, som Jon Helgheim påpeker i Dagbladet, et tak som omfatter både kvoteflyktninger og relokaliserte flyktninger fra EU. Det er nytt.

« … et nytt tilbakeslag for flyktninger. @frp_no fikk lagt et tak på 3000 kvoteflyktninger selv om Norge knapt tar imot asylsøkere. (…) Hvor ble det av nestekjærlighet @KrFNorge og medmenneskelighet @Venstre?» spør Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland på Twitter. Organisasjonen går i en pressemelding hardt ut mot det de kaller «gale påstander i presentasjonen av regjeringsplattformen».

3000 kvoteflyktninger er ikke et rekordhøyt antall. Det er en reduksjon fra 2017 på mer enn 30 prosent. I 2016 var kvoten 3120 og Norge tok imot 257 relokaliserte asylsøkere fra Hellas og Italia, til sammen 3377. I 2017 tok vi imot 1259 relokaliserte og 3120 kvoteflyktninger, til sammen 4379. Samtidig har vi nå det laveste antall asylsøkere på flere tiår.

De innvandringsliberale partiene KrF og Venstre er ikke uten gjennomslag i regjeringsplattformen. Men, som NOAS generalsekretær Ann-Magrit Austenå viser i dagens kronikk: Punktene er i stor grad «gjentakelser av tidligere løfter» fra regjeringen.

Allerede i 2014 var de fire partiene enige om å se på situasjonen for forfulgte konvertitter og skeive, ved å utrede praktiseringen av beskyttelse for dem «så snart det lar seg gjøre». I Jeløya-plattformen fikk Venstre inn at regjeringen skulle gjøre en fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet og et lavere gebyr for å søke om familiegjenforening. Men fordi Regjeringen Solberg ikke har gjennomført noe av dette, har altså partiene nå brukt tid og krefter på å forhandle fram de samme punktene på nytt.

Innvandringskritiske Frp har hatt samtlige justisministere i Erna Solbergs regjering, med all den kompetanse som hører til departementet. Partiets kjernevelgere kan stole på at de vet hva de gjør når de forhandler på feltet, og de har fått stort gjennomslag.

De siste åra har Utlendingsdirektoratet brukt store ressurser på å etterforske hvorvidt tidligere innvilgede asylsøknader kan ha blitt innvilget på falsk grunnlag. Det har ført til tilbakekallelser av opphold og statsborgerskap for vel integrerte borgere som har vært skattebetalere i flere titalls år. Denne absurde bruken av skattepenger skal nå trappes opp, når plattformen slår fast at regjeringen vil «styrke innsatsen for å avdekke personer som har fått opphold i Norge på falske premisser».

Det skal bli vanskeligere å bli norsk statsborger, og opprettes flere returavtaler. I tillegg skal regjeringen, hvis antall asylsøkere øker «betydelig», endre utlendingsloven slik at færre vil få rett til flyktningstatus – men i stedet få såkalt «subsidiær beskyttelse».

Eller «dele inn flyktninger i et A- og B-lag», som Venstres Guri Melby kalte det, da Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg i høst foreslo det samme.

Man kan mene hva man vil om denne politikken, men Venstre har i alle fall ingen grunn til å «gni inn i fjesene til Frp-erne at de har tapt». De burde heller ta en titt i speilet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.