La oss få spille!

POKERFORBUDET: I Norge i dag finnes det i overkant av 100 «ulovlige» pokerklubber. Et sted mellom 10 og 20.000 mennesker spiller poker på disse klubbene ukentlig. Dette er ikke poker slik man ser det i gamle westernfilmer hvor man satser hus og hjem. Man spiller et turneringsspill med lav innsats hvor det spilles opptil 6 timer på en normal kveld. Ute i Europa og verden for øvrig spilles det større tuneringer som kan gå over flere dager, hvor Anette fra Sandnes i det siste er mest kjent for å ha vunnet.

Spillet er Texas Holdem – og er en av mange pokervarianter. Denne formen for poker er i meget stor grad basert på ferdigheter, som psykologi, matematikk, observasjonsevne og logisk tenking, hvor de beste spillerne har et betydelig fortrinn. Det er et spill hvor det er komplett umulig å bli spillegal, da det går meget sent og den enkelte spiller får spille svært få hender i løpet av en time. Tidspunktet fra du satser dine penger til du eventuelt får en gevinst vil være minimum 5-6 timer.

Du spiller altså et spill hvor ferdigheter er en stor del av hvem som vinner og taper. Du møter mange likesinnede i en sosial setting og har det hyggelig. Dette er faktum bak klubbpoker i Norge i dag. Kjedelig for utenforstående kanskje og muligens irriterende for myndigheter og politi som to ganger har angrepet klubber med våpen og skuddsikre vester. Vi i miljøet håper at politiets angrep skyldes uvitenhet om hva som faktisk foregår på klubbene.

Det finnes selvsagt spilleavhengige mennesker i klubbene. Disse er alltid - uten unntak - blitt avhengige på automater, trav, oddsspill eller nettspill, som regel i denne rekkefølgen, og trekkes av naturlige årsaker til miljøer hvor man er glad i spill. Mange av oss andre spilleglade har normale jobber, eller studerer. Vi er som folk flest.

Bør det være myndighetenes oppgave å nekte voksne mennesker å delta i en turnering en kveld i uken, med en relativt beskjeden innsats, der man får spille verdens mest fascinerende spill?

Eller er det mulig for den reguleringskåte sosialisten Trond Giske å komme ut av vakuumet, og se at noen mennesker er glad i ting han vet lite om? Et spill som har minimale skadevirkninger? Man kan svært enkelt regulere dette ved å tillate turneringsspill. Kreve at klubbene må ha godkjenning av Lotteritilsynet. Og man kan se for seg kriterier for innsats i den enkelte turnering. Da slipper man et stort uregulert nettverk av klubber som opererer i det skjulte.

Det hadde tjent Kulturministeren til ære hvis han hadde satt seg inn i denne saken og hatt ryggrad nok til å gå motstrøms.