KOMMENTARER

La oss flytte Dovre

Demokratiet er et system som må utvikles og fornyes. Det er ikke nok å hylle pionerene fra 1814.

RESTAURERT: .Kultur- og kirkeminister Thorhild Widvey på talerstolen i Rikssalen under nøkkelseremonien ved den formelle overrekkelsen av Eidsvollsbygningen fra Statsbygg til museet Eidsvoll 1814, under det offisielle åpningsarrangementet for grunnlovsjubileet på Eidsvoll 16. februar 2014.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
RESTAURERT: .Kultur- og kirkeminister Thorhild Widvey på talerstolen i Rikssalen under nøkkelseremonien ved den formelle overrekkelsen av Eidsvollsbygningen fra Statsbygg til museet Eidsvoll 1814, under det offisielle åpningsarrangementet for grunnlovsjubileet på Eidsvoll 16. februar 2014. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

NORGE FIKK EN GRUNNLOV, og såkornet til ekte folkestyre, i en uferdig ballsal på Eidsvoll i 1814. Salen er nyrestaurert og brakt tilbake til sitt opprinnelige utseende. Den er enklere og grovere enn hva vi kjenner fra berømte malerier og stikk. Men det har ikke svekket dens historiske og symbolske utstråling. Tvert imot. Kontrasten mellom Eidsvollsbygningens stramme enkelthet og den politiske prosessens dristige og visjonære preg, er blitt mer synlig. Dette rommet med grove og ujevne planker i veggene, med granbar som pynt og store vinduer som gir utsikt til naturen, er Norges alternativ til speilsalen i Versailles. Her skrev embetsmenn, bønder og handelsborgere en grunnlov som var den frieste i Europa i sin samtid.

«ENIGE OG TRO til Dovre faller» var den ed eidsvollsmennene svor etter at grunnloven var vedtatt. Ordene har siden blitt stående som symbol på norsk grunnlovskonservatisme. Bakgrunnen er forståelig. Både i inngåelsen av unionen med Sverige, og i hele det politiske samlivet med nabostaten, var grunnloven den sentrale kamparena. Dens prinsipper måtte forsvares. Det er mindre forståelig at modernisering av grunnloven møter utbredt motstand i dag. Noen vil beholde den arkaiske rettskrivningen, andre kjemper med nebb og klør mot at moderne menneskerettigheter skal skrives inn.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.