EN EKSTREM SITUASJON: Sammen med alle oss andre, bønder eller ikke bønder, er vi i ferd med å møte en virkelighet hverken Mats Kirkebirkeland eller andre økonomer har teorier til å håndtere, skriver Øyvind Kjølberg i et svar til Dagbladet-spaltisten. På bildet blir landbruksminister Jon Georg Dale intervjuet i forbindelse med tørke-krisa. Foto: Nicolai Delebekk
EN EKSTREM SITUASJON: Sammen med alle oss andre, bønder eller ikke bønder, er vi i ferd med å møte en virkelighet hverken Mats Kirkebirkeland eller andre økonomer har teorier til å håndtere, skriver Øyvind Kjølberg i et svar til Dagbladet-spaltisten. På bildet blir landbruksminister Jon Georg Dale intervjuet i forbindelse med tørke-krisa. Foto: Nicolai DelebekkVis mer

Landbrukspolitikk:

La oss håpe at denne varme sommeren blir et unntak

Nå når varmen og tørken rammer nesten hele den nordlige halvkule, utfordres den levende, biologiske kapitalen, som er basis for vår eksistens, altså hele samfunnet.

Meninger

Mats A. Kirkebirkelands innlegg i Dagbladet fredag 20. juli har skapt reaksjoner, og fortjener tilsvar. Kirkebirkeland er rådgiver i Civita og har studert finans ved Handelshøyskolen BI, og det er isolert sett ingen uventede poenger i hans argumentasjon.

Han står selvsagt fritt til å mene at landbruket får seile sin egen sjø, men hans forklaringer og eksempler for å underbygge dette synspunktet er mangelfulle. For det første så mener han at det ekstreme været og tørken denne våren og sommeren er en normal årlig variasjon, og representerer en normal risiko. Dette er skivebom.

Øyvind Kjølberg
Øyvind Kjølberg Vis mer

Sommeren 2018 vil gå inn i historien som en ekstrem vær-hendelse på linje med det tre ekstremtørkene i 1899, 1947 og 1976. Foreløpig er det mindre nedbør i perioden mai-juli i 2018 i Oslo i år enn det laveste av disse tre. Samtidig treffer dette hele Nord-Europa og de britiske øyer slik at tapt produksjon her, neppe kan avhjelpes med import som ønsket. Konsekvensene totalt sett er ennå ukjent avhengig av når situasjonen normaliseres – og det vil ta tid .

Dernest bruker han som argumentasjon for å avvise ekstraordinære tiltak, at bøndene har fått beholde de gode inntektene fra for eksempel noen gode kornår tidligere. Men dette er jo tatt med i jordbruksforhandlingene som har gjort dem enklere for regjeringen slik at støttebehovet har vært mindre.

Nå kommer været som snur dette trill rundt, og da er det plutselig vær og ikke politikk som gjelder. Kirkebirkeland har et åpenbart optimistisk forhold til Norske bønders kapitalsituasjon. De fleste har store utgifter på våren som skal dekkes inn av årets høst, nå skjer ikke det, tvert om får de økte utgifter og reduserte inntekter. Han kjenner tilsynelatende ikke til hverken skatteregler, sterkt økte dieselpriser og andre kostnader, markedsreguleringstiltak osv. som spiser opp de marginale økningene i inntektene.

Hvis Kirkebirkeland er god på finans, burde han vite at de finansielle reservene i norsk landbruk er små, og at gjeldsgraden øker. Dette er bevisst politikk fra denne regjeringens side, som akselererer en arv og en utvikling fra tidligere regjeringer før den.

Kirkebirkeland tar ikke inn over seg at den viktigste kapitalen i landbruket er kunnskapen og kapasiteten til bøndene, livdyra, såkornet, arvematerialet og jorda. Nå når varmen og tørken rammer nesten hele den nordlige halvkule, utfordres denne levende, biologiske kapitalen, som er basis for vår eksistens, altså hele samfunnet.

Nå rammer dette ekstreme været bøndene, men dernest også blant annet næringsmiddelindustrien, som mangler stabil tilgang på råstoff. I neste omgang kan det ramme utbudet og stabiliteten i forsyningene. Selv om nedslaktingen blir stor og regnet drøyer. Nå trengs minst 100 mm for å få i gang igjen grasvekst.

Han snakker om innretningen på krisepakken til oljeindustrien for å bistå i «det geografiske området hvor oljekrisen traff hardest». Nå rammer en annen krise et mye større geografisk område, faktisk hele Nord-Europa. Det er nesten rart at han spiller ut import-kortet og reduserte tollbarrierer akkurat nå. Dårlig vær (ekstremvarme er dårlig for oss!) i hele Europa og klimaendringer er argument for å gjøre seg enda mer avhengig av import?

Og han kommer også med denne fisken som alltid kommer inn i landbrukspolitiske diskusjoner, men hvordan kobler han vår fiskeeksport mot et tørkerammet, europeisk landbruk? Nei, Kirkebirkeland ser ingen grunn til at staten skal stille opp. Han viser til eksisterende avlingsskadeordninger, men disse dekker jo bare tap av egen produksjon, og for eksempel ikke ekstra kostnader til kjøp av annet for som er langt dyrere.

Sammen med tap av livdyr ved slakt, er det derfor også de langsiktige tapene og problemene denne ekstraordinære situasjonen skaper for de som driver grovforbaserte produksjoner, som nå er i spesielt fokus. Kirkebirkeland bringer forslitte Civita/BI-teser inn i denne ekstraordinært krevende situasjonen. Men sammen med alle oss andre, bønder eller ikke bønder, er vi i ferd med å møte en virkelighet hverken han eller andre økonomer har teorier til å håndtere.

La oss håpe at dette året blir en «hendelse». Hvis ikke, får han og mange andre en bratt lærekurve. Og ennå er ikke vannforsyning, kraftproduksjon, og skogbranner nevnt.

Kirkebirkeland er vararepresentant på Stortinget for det største regjeringspartiet, og burde ha ryggdekning for det han skriver. Nå ser og hører vi daglig vår landbruksminister i media, og som har fått et stadig mer realitetsorientert forhold til det ekstreme vi nå alle er vitne til.

Vi får håpe at hele Regjeringen, og samtlige partier på Stortinget, samler seg bak både kortsiktige og mer langsiktige tiltak for å ivareta både matforsyning og sikkerhet, i dag og i framtida.

Nå kommer noen av de kostnadene som klimaendringene påfører oss, og hverken på kort eller lang sikt kan landbruket ta disse alene. Det markedet som politikerne i motsatt fall slipper løs på oss, er det langt fra sikkert at selv de mest markedsliberale ønsker å oppleve.