Det er nesten umulig å skrive om Lotto og pengespill uten å dagdrømme om den store milliongevinsten. Jackpot! Hvis jeg vant 100 millioner kroner – hva hadde jeg gjort med dem?

Fantasien utspiller seg som en kamp mellom egoisten og moralisten i meg. På min høyre skulder sitter egoisten og gnir seg i hendene mens hun forteller meg om en framtid i en stor toppetasjeleilighet, gjeldfri og ubekymret. «Med 100 millioner er både du og familien sikret for livet», sier egoisten, og jeg må innrømme at det frister. Ingen økonomiske problemer, ingen flere tøffe prioriteringer, ikke flere avdrag på boliglånet. Lystbetont arbeid. Bare velstand.

Fra min venstre skulder sender moralisten meg skyldtunge blikk og rasjonelle nådestøt. «Et liv med jobb og selveierleilighet i Norge er allerede rolig sjø – 100 millioner er bare en sjøsyketablett du strengt tatt ikke trenger», formaner hun og fortsetter:

«Du har rett i at du og familien din vil leve enklere og romsligere liv hvis du beholder pengene selv. Men er du ikke forpliktet til å utvide sirkelen for hvem du skal ha empati med i verden? Et liv langt borte er verdt like mye som et liv her hjemme. Ditt eget kan du forbedre, andres liv kan du redde. Gi bort gevinsten – rubbel og bit».