Risikofri gambling: Vi kan faktisk organisere et lotteri der det verste som skjer er at du har spart penger.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Risikofri gambling: Vi kan faktisk organisere et lotteri der det verste som skjer er at du har spart penger. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Lotto uten risiko:

La oss lage et lotteri der mange vinner, ingen taper, og alle sparer penger

Det er faktisk mulig, skriver Ola Magnussen Rydje .

Kommentar

Det er nesten umulig å skrive om Lotto og pengespill uten å dagdrømme om den store milliongevinsten. Jackpot! Hvis jeg vant 100 millioner kroner – hva hadde jeg gjort med dem?

Fantasien utspiller seg som en kamp mellom egoisten og moralisten i meg. På min høyre skulder sitter egoisten og gnir seg i hendene mens hun forteller meg om en framtid i en stor toppetasjeleilighet, gjeldfri og ubekymret. «Med 100 millioner er både du og familien sikret for livet», sier egoisten, og jeg må innrømme at det frister. Ingen økonomiske problemer, ingen flere tøffe prioriteringer, ikke flere avdrag på boliglånet. Lystbetont arbeid. Bare velstand.

Fra min venstre skulder sender moralisten meg skyldtunge blikk og rasjonelle nådestøt. «Et liv med jobb og selveierleilighet i Norge er allerede rolig sjø – 100 millioner er bare en sjøsyketablett du strengt tatt ikke trenger», formaner hun og fortsetter:

«Du har rett i at du og familien din vil leve enklere og romsligere liv hvis du beholder pengene selv. Men er du ikke forpliktet til å utvide sirkelen for hvem du skal ha empati med i verden? Et liv langt borte er verdt like mye som et liv her hjemme. Ditt eget kan du forbedre, andres liv kan du redde. Gi bort gevinsten – rubbel og bit».

Moralisten har nok rett. Det har også Dagbladets helgekommentator, Aksel Braanen Sterri, som før jul ba folk om å gi penger til de som trenger det mer enn deg: «Vi kan ikke fortsette å venne oss til et stadig mer overdrevent forbruk, mens mennesker dør fordi de mangler vern mot sykdom og tilgang på helt grunnleggende goder.»

Den største og viktigste lottogevinsten har jeg tross alt allerede vunnet. Fordi jeg er født i et demokratisk land, med gratis utdanning og velferdsgoder, er det få som har det bedre. Hvilket land vi er født i, samt hvordan inntekt og kapital fordeles innad i det landet, er som økonomen Branko Milanovic påpeker, en av de viktigste mekanismene for livskvaliteten vår. Norge leverer godt på begge kriterier.

Spørsmålet er om jeg hadde klart det. Tvilsomt. Ikke alt. Drømmen om å radikalt forbedre eller forandre livet til det bedre – over natta – er for sterk. Trolig er det også derfor over halve landets voksne befolkning deltar i pengespill i løpet av året. Som podkasten Freakonomics formulerte det: Når vi kjøper en lottokupong, kjøper vi muligheten til å drømme. Legg noen få kroner i potten og få en formue tilbake.

Derfor flokker vi til pengespillene. Om lag 2,4 millioner nordmenn spilte for nesten 40 milliarder kroner i 2015. I snitt spiller hver innbygger Lotto, trav, bingo, poker eller andre pengespill for 7416,- kroner hver i året. Når gevinstene er fordelt har hver innbygger i snitt spilt bort 1879,- kroner. Spillene skaper store problemer for mange, men er bare bortkasta penger for de fleste.

Til sammenlikning sparer færre enn en av tre nordmenn til pensjon, ifølge Nordea. Vi er altså mer villige til å satse penger på en usannsynlig lottogevinst, enn vi er til systematisk og langsiktig sparing til den alderdommen vi mest sannsynlig kommer til å måtte leve i.

Videre sliter også nesten en av tre med å betale en stor og uforutsett regning. 420 000 boliglånstakere tåler ikke renteøkning på én prosent. Totalbildet er blekt: Mange har ikke nødreserver nok på sparekontoen til å komme seg gjennom en større, akutt økonomisk krise.

Dette er problemer noen innovative økonomer har forsøkt å bøte på. Istedenfor at Norsk Tipping, Norsk Rikstoto, bingohaller og andre spillselskaper skal rake inn milliarder på folks vilje til å satse penger på gambling, foreslår de en ny form for sparing: Istedenfor at du kjøper en kupong for å delta i et lotteri, setter du en gitt sum – la oss si 500 kroner i måneden – inn i banken. Det samme gjør de nær to millioner andre nordmennene som spilte Lotto i 2016. Renteinntektene fra pengene, cirka 120 millioner kroner, utgjør summen det «spilles» om.

Gevinstmulighetene er med andre ord store og utbetalingene fordeles på mange mulige måter: En kjempepott i året, som vi innerst inne vet at vi bør gi bort, eller en ny millionær hver tredje dag. Risikoen for hver spiller? Nær null. Det eneste du taper er renteinntektene. Innsatsen blir stående i banken. Er du maks uheldig har du spart 6000 kroner i året på en slik lotteriordning.

Den store taperen i en slik ordning er alle de frivillige organisasjonene som i dag mottar penger gjennom bevilgninger fra tippeoverskuddet og den såkalte «grasrotandelen». I 2015 gikk nesten 5,5 milliarder til gode formål. De mister inntekten dersom sparelotteriet tar over for den andre tippinga.

Men dersom storsamfunnet mener det er viktig bør vi være villig til å betale for det sammen, og over statsbudsjettet istedenfor. Det er ikke nødvendigvis riktig at det er den gamblende andelen av befolkningen som skal finansiere for eksempel Røde Kors og idretten.