Oslo 20051207
Høyesterett har frikjent redaktør av Frie Aktuell Rapport, Stein-Erik Mattsson, og gir med det et signal om at det er greitt å fjerne sladden fra pornofilm og -bilder.
Illustrasjon: Montasje / SCANPIX
Oslo 20051207 Høyesterett har frikjent redaktør av Frie Aktuell Rapport, Stein-Erik Mattsson, og gir med det et signal om at det er greitt å fjerne sladden fra pornofilm og -bilder. Illustrasjon: Montasje / SCANPIXVis mer

La oss snakke mer om sex på skolen!

Sex meg her og sex meg der. Det er overalt, rett i fleisen, og de fleste lurer nok på hvordan det påvirker oss og kanskje spesielt: hvordan det påvirker ungdommen. Er det på tide å roe ned på synsinga og heller prøve å finne ut hvordan man kan hjelpe den neste generasjonen nordmenn til ikke å utvikle et skrudd syn på seksualitet?

Meninger

Jeg var blant de siste barna i Norge som oppdaget porno gjennom å finne et par magasiner dumpet i en grøft like ved SFO, før jeg noen år senere satt sammen med venninnegjengen og prøvde å fjerne sensuren på kabel-tven til Lene i C-klassen.

Det var vanskelig å ikke bli nysgjerrig på hva som skjulte seg bak den store, sorte firkanten på skjermen når hele lydbildet var fullt av stønn og hyl. Jeg er veldig glad for at jeg er gammel nok til å ha oppdaget porno på den måten, for nå har alt blitt helt annerledes.

Mykporno har inntatt så og si alle tv-kanaler, sex preger overskriftene i rikspressen og porno blir mer og mer vanlig blandt nordmenn.
Kari Jaquesson, Bente Træen og Heidi Helene Sveen er blandt de mest aktive pornodebattantene. Selv har jeg vært på Trygdekontoret og diskutert fenomenet med to pornoskapere, en forsker og en munk.

Alle disse meningsutvekslingene har stort sett handlet om hvorvidt porno er rett eller galt, og hvordan det påvirker oss som ser på det. Om porno er fælt eller fint kan vi diskutere i evigheten, det vi derimot må finne ut av nå er hvordan samfunnet kan hjelpe unge mennesker som vokser opp i dette evinnelige sex-maset å få et sunt forhold til sin egen og andres seksualitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle burde ideelt sett klare å prate med barna sine om sex, men det er tøft å være forelder, og mange sliter allerede med å mestre åpenbare oppgaver som å lage ordentlig mat eller å hjelpe barna sine med lekser. Å snakke åpent om sex er rett og slett noe for foreldre i toppklassen.

Da NRK nylig viste Newton sin nye pubertet-spesial var det mange som ble begeistra. Dessverre var det også alt for mange foreldre som reagerte negativt på sendingen. Hvordan kunne statskanalen vise en damehånd som berører en mannetiss på et tv-program rettet mot barn? Vi snakker her om barn som har tilgang på alt fra seksualiserte musikkvideoer til voldtektsporno døgnet rundt.

Jeg håper foreldre snart slutter å bli kleine av sex-prat. Men fram til det skjer, hvem skal ta ansvaret for opplæring av barna? For meg er det helt åpenbart at dette må skje på skolen.

Så hva sier egentlig lærerplanen for åttende, niende og tiende klasse om seksualundervisning? I et av læringsmålene i naturfag, står det at alle elever skal kunne «formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort.»

Under kompetansemålet «filosofi og etikk» i RLE står det at elevene skal «kunne reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur.»

Dette er forsåvidt greie mål, men disse gigantiske temaene kan ikke være sammenfattet i kun to lærermål. Seksualundervisning kunne vært et eget fag, og det kunne i hvert fall vært et kompetansemål.

Jeg har snakket med et utvalg elever fra forskjellige ungdomsskoler i Oslo, og det de fortalte bekymrer meg. Flere niendeklassinger sier at de enda ikke har hatt seksualundervisning og elever i tiende klasse forteller om uinspirerende timer der man i hovedsak lærer seg å sette kondomer på en banan eller papp-pikk.

Jeg husker denne øvelsen fra min egen ungdomstid og har i senere år irritert meg over hvor misvisende den er. De fleste peniser er ikke som papp- eller pornopikk, de skifter både konsistens og form og må behandles med varsomhet, hvis ikke kan det gjøre vondt.

Burde man ikke lære ungdommen om alle komplikasjonene som kan oppstå ved bruken av tamponger, kondomer og p-piller, for ikke å snakke om alt som kan skje når man skal gjennomfører et samleie? Det er, som vi alle vet, sjeldent som på film.

Over til noe enda mer alvorlig. I løpet av samtalene mine med elevene har vi også kommet inn på temaet overgrep. Flere av ungdommene jeg pratet med ble bleke i ansiktet da jeg spurte dem om det er greit å ligge med noen som sover eller er overstadig beruset. Jeg spesifiserte at dette også kunne gjelde en person man har flørtet med, kanskje til og med kysset og tatt på. Noen visste heldigvis hva fasiten var, men overraskende mange pustet lettet ut da jeg fortalte dem at det på ingen måte er lov.

Det kunne nesten virke som om enkelte av dem var redde for at det ville være feigt å ikke prøve seg. Grensesetting rundt egen og andres kropp er noe man burde lære om allerede i barnehagen, men i ungdomstiden er det så kritisk at man i verste fall kan bli en fare for andre om man ikke har peiling. Det er ikke alltid så lett å intuitivt forstå hva som er rett og galt, og plutselig kan man finne seg i en situasjon som man i ettertid vil angre på. Det finnes flere former for seksuelle overgrep og dessverre finnes det ingen fasit på hvem som blir en overgriper.

Da jeg spurte elevene om de noen gang hadde sett på porno ble det ordentlig klamt. Det tok lang tid før mange av dem ville svare meg, men til slutt innrømmet de aller fleste å ha gjort det. Det var tydelig at enkelte skammet seg, mens andre bare lo og skrøt. Det er viktig å få snakket ut om pornobransjen, sånn at man er klar over at det til tider er en helt jævlig industri. Det er også viktig å prate om at porno-sex ofte kan være langt fra virkeligheten og at pornofilmer gjerne fronter et skrudd syn både på kjønn og seksuell identitet.

Likevel må vi huske å prate om hvor naturlig det er å ønske å se på porno. Og hvor naturlig det er å være nysgjerrig på sære former for sex, spesielt som tilskuer. Folk er forskjellige og vi tenner alle på forskjellige ting. Så lenge man ikke forventer at sexpartnere nødvendigvis ønsker det samme som en selv, så lenge man ikke presser noen til å gjøre ting de ikke vil, og så lenge man ikke skader noen, er det aller meste innafor. 

Man kan ikke la naturfagslærere ta på seg ansvaret for å informere barn og unge om alt dette. Da vil man være avhengige av å ha en lærer som er åpen, engasjert og villig til å sette av tid til temaet for at elevene skal få det de trenger ut av undervisningen.  Det finnes allerede organisasjoner som leverer seksualundervisning til grunnskolen mot påmelding, og i enkelte kommuner er det også obligatorisk med ekstra undervisning fra eksterne organisasjoner. Dessverre varer denne kursingen ofte bare i et par timer, noe som er altfor lite til å dekke temaene jeg listet opp ovenfor i tillegg til andre viktige emner som for eksempel prevensjon, legning, befruktning, familie og menstruasjon.

Man burde sikre et felles undervisningsopplegg, gjennomført av en organisasjon som er utenfor skolesystemet, for ungdomskoler over hele Norge. Læringsmålene burde være felles for alle og de som underviser burde være godt opplært, ikke bare i naturfag, men nettopp i å undervise i sex og samfunn. Jeg tror dagens ungdom trenger flere dager med kursing, diskusjoner, anonyme spørsmålsrunder og både blandede og kjønnsdelte skoletimer. 

En del av sjarmen med sex er å oppdage alt det rare,fine og vanskelige alene og sammen med andre, men den norske skolen må sørge for å gi ungdommen, som i dag er omringet av sex på alle kanter, noen ekstra verktøy på veien.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook