UFORTJENT OPPMERKSOMHET: Selv om finnmarkingene selv sikkert ikke tror det, er det min klare oppfatning at Norges minst folkerike fylke får betydelig mer oppmerksomhet i mediene enn de fleste andre fylker, skriver Mats Kirkebirkeland. Foto: Stoyan Nenov / Reuters / NTB Scanpix
UFORTJENT OPPMERKSOMHET: Selv om finnmarkingene selv sikkert ikke tror det, er det min klare oppfatning at Norges minst folkerike fylke får betydelig mer oppmerksomhet i mediene enn de fleste andre fylker, skriver Mats Kirkebirkeland. Foto: Stoyan Nenov / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Verdiskapning:

La oss snakke mindre om Finnmark og mer om Akershus

Mens finnmarkingene gjør opprør, holder innbyggerne i Akershus, Oslo, Hordaland og Rogaland AS Norge i gang. Det er på tide gi dem litt positiv oppmerksomhet.

Meninger

Den siste tiden har medias søkelys vært rettet mot Finnmark. Fylkessammenslåingen med Troms og luftambulanse-saken har vært viktige årsaker til oppmerksomheten. Selv om finnmarkingene selv sikkert ikke tror det, er det min klare oppfatning at Norges minst folkerike fylke får betydelig mer oppmerksomhet i mediene enn de fleste andre fylker.

Spaltist

Mats Kirkebirkeland

er rådgiver i Civita og vararepresentant til Stortinget for Høyre.

Siste publiserte innlegg

Noen tall kan tyde på at min antagelse er riktig. Ifølge medie-søkemotoren Retriever har søkeordet «Finnmark» fått rundt 8500 treff i norske medier hittil i 2018. Tallene for 2016 og 2017 var henholdsvis 11.487 og 13.648 ganger.

Til sammenligning er «Hordaland», landets tredje mest folkerike fylke, som også inkluderer landets nest største by, Bergen, nevnt rundt 4000 ganger hittil i 2018. For 2016 og 2017 var tallene 8490 og 10.714 ganger. Hordaland fylke får altså betydelig mindre oppmerksomhet i mediene enn Finnmark.

En annen forestilling, som stadig gjentas, ikke bare i Finnmark og resten av Nord-Norge, men også på Vestlandet, er at Oslo og resten av det sentrale østlandsområdet ikke bidrar noe særlig til norsk verdiskapning. Denne forestillingen kommer nok som en følge av ideer om at det er eksport av varer, for eksempel verfts- og leverandørindustrien på Vestlandet og fiskerieksporten fra Nord-Norge, som er det eneste som skaper «økonomisk overskudd» i det norske samfunnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oslo og resten av det sentrale østlandsområdet driver kun med papirflytting og byråkrati, blir det sagt, på vegne av dem som virkelig skaper verdier i landet. Altså Vestlandet og Nord-Norge. Disse mytene om verdiskapning er blitt knust før, men må stadig gjentas.

Som Nettavisen skrev om i fjor, basert på tall fra SSB, er det kun fire fylker: Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland, som har et BNP per sysselsatt som er høyere enn landsgjennomsnittet. Vestlandet, i hvert fall fylkene Hordaland og Rogaland, ligger på henholdsvis 102 og 107 prosent av snittet. Oslo og Akershus har en verdiskapning per sysselsatt på 123 og 103 prosent.

Samtidig har disse fire fylkene en høyere sysselsettingsandel enn landssnittet. Aksen Hordaland/Rogaland og storbyområdet Oslo/Akershus, med 47 prosent av alle sysselsatte, men med kun 43 prosent av befolkningen, er altså hovedmotorene i den norske økonomien.

Men også Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag ligger relativt høyt. De har en verdiskapning på 98 prosent av landsgjonnomsnittet.

En annen myte som eksisterer, er at det er flere offentlige - spesielt statlige, arbeidsplasser i Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland enn ellers i landet. Men svaret er det motsatte. Andelen offentlig ansatte er betydelig lavere (25-29 prosent) i disse i Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland enn for eksempel i fylkene i Nord-Norge (37-41 prosent). Det er altså verdiskapningen i privat sektor som bidrar til at disse fylkene er netto bidragsytere til resten av landet.

En annen påstand som ofte gjentas, er at verdiskapningen er høy i Oslo fordi hovedkontorene ligger i Oslo, det vil si at verdiene egentlig skapes andre steder enn i Oslo, men registreres i hovedstaden. Også dette er feil. Som SSB-rådgiveren uttaler til Nettavisen: «- Vi forsøker å fordele den lokale aktiviteten på de fylkene hvor verdiskapningen finner sted og ikke hvor bedriften har hovedkontoret. Når det er sagt, så nyter sikkert økonomien i Oslo godt av at det ligger mange hovedkontor der, sier han.»

Dette betyr at dersom et selskap har hovedkontor i Oslo, men fabrikk i Finnmark, blir verdiskapningen ved denne fabrikken regnet til Finnmark, ikke Oslo. Videre får innbyggerne i Finnmark – som Jan Arild Snoen skrev om i Aftenposten i 2015 – også en rekke subsidier og fordeler sammenlignet med andre fylker: Finnmark har lavere arbeidsgiveravgift, særskilte inntektsfradrag, lavere personlige skattesatser, unntak for moms på strøm og nettleie med mer.

Tidligere forskning fra Østlandsforskning fra 2005, viser også at de nordligste fylkene, i likhet med distriktsfylkene, får mest i statlige overføringer per innbygger. De tre nordligste fylkene fikk altså mest i statlige overføringer per innbygger, men betalte likevel minst skatt til staten. Finnmark, Troms og Nordland fikk henholdsvis 144.443, 136.859 og 126.344 kroner i statlige overføringer per innbygger i 2005.

Tilsvarende tall for Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland, altså de fire fylkene som har en høyere verdiskapning enn landssnittet, var 92.526, 102.582, 90.034 og 97.671 per innbygger. Det er lite trolig at bildet er endret siden den gang.

De samme fire fylkene har også en lavere representasjon på Stortinget på grunn av arealfaktoren ved fordeling av Stortingsmandater. Det vil si at det står betydelige flere stemmer bak hvert mandat i for eksempel små geografiske Oslo og Vestfold, enn store fylker som Nordland og Finnmark.

Dersom man hadde hatt en geografisk proporsjonal ordning ved fordeling av antall mandater ved stortingsvalget i 2013, skulle Oslo og Akerhus hatt to flere mandater hver, mens Hordaland, Rogaland og Vestfold skulle hatt ett ekstra mandat hver.

I to tidligere artikler i Dagbladet har jeg skrevet hvordan Oslos innbyggere overfører og omfordeler betydelige verdier til resten av landet, og om hvordan det eksisterer en rekke myter, som ikke er sanne, om Oslos verdiskapning. Men hvis vi glemmer Oslo i denne runden, siden det kan virke som om få utenfor Oslo virkelig tror at det blir skapt verdier i hovedstaden, så kan vi heller fokusere på nabofylket Akershus.

Akershus, med 615.000 innbyggere – hele åtte ganger Finnmarks befolkning – fortjener nemlig betydelig mer oppmerksomhet enn fylket faktisk får. Før dette fylket blir sammenslått til mega-fylket Viken i 2020, fortjener det litt positiv oppmerksomhet. Vi har tydeligvis mye å lære av Akershus.

Mens kommunene i Finnmark ligger på bunnen i det ferske norske Kommunebarometeret, som er en sammenlikning av landets kommuner basert på 152 offentlige nøkkeltall innen 12 sektorer, for eksempel innen grunnskole, pleie og omsorg, barnevern og kommuneøkonomi, har Akershus hele fire av ti kommuner på topp-ti rangeringen. Akershus er også på topp, etter Oslo, ved NHOs kommune-NM, med hele fire av ti kommuner på topp-ti-listen.

Verdiskapningen (som bruttoprodukt i basisverdi) i Akershus var 252,9 milliarder kroner i 2016. De tre fylkene i Nord-Norge hadde til sammenligning en verdiskapning 203 milliarder kroner i 2016. Man må altså inkludere tidligere Nord-Trøndelag fylke i Nord-Norge, for å komme til like stor verdiskapning som Akershus har.

Fra 2008 til 2016 økte verdiskapningen i Akershus med hele 70 milliarder kroner. Til sammenligning var den totale verdiskapningen i Troms fylke på 70 milliarder kroner. Dette er igjen to ganger den totale verdiskapningen i Finnmark, som var på 32 milliarder kroner i 2016.

Selv om verdiskapningen i Akershus, Oslo, Rogaland og Hordaland er høyere enn landssnittet, er den disponible inntekten og konsumet per husholdning betydelig nærmere landssnittet. Dette betyr at innbyggerne i disse fire fylkene overfører store andeler av den høyere verdiskapningen som skjer i disse fylkene, til innbyggerne i andre fylker hvert år. Dette fortjener både oppmerksomhet og en viss takknemlighet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook