La oss starte med barna

NÅR HØRTE DU sist om at et barn døde av sult i Norge? For et år siden? To år siden? Femti år siden? Det skjer en svært sjelden gang som resultat av grov forsømmelse eller ondskap. Slike saker skaper store overskrifter. Folk er naturligvis sjokkerte, for i vårt utviklede samfunn skal slike ting ikke skje.Det er mange årsaker til dette, som for eksempel sosiale ytelser, arbeidsledighetstrygd, barnetrygd og forskjellige former for inntektstilskudd. Men innimellom faller noen igjennom sikkerhetsnettet. Det er takket være regjeringene i den utviklede verden at slike skrekkhistorier forekommer så sjelden. I bunn og grunn virker systemet.I utviklingslandene finnes det derimot få sikkerhetsnett. For millioner av barn er overlevelse i høy grad et spørsmål om hell. Hvert år er det over ti millioner barn under fem år som ikke klarer seg - de fleste på grunn av sultrelaterte årsaker. Studier utført av Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at underernæring er den største enkeltårsaken til for tidlig død både blant barn og voksne.Ta for eksempel Niger. Med litt hell blir neste år et godt år. Regnet kommer kanskje i tide, gresshoppesvermene blir håndterbare og ingen annen uventet katastrofe inntreffer. Hvis dette virkelig skulle skje, kan vi se frem til at bare 450 barn vil dø daglig på grunn av sultrelaterte årsaker i sultperioden. Og det er gode nyheter. Det gjelder ikke bare Niger. Stort sett gjør de samme forhold seg gjeldene i Mauritania, deler av Mali og i over hele Sahel-regionen, der millioner av mennesker kjemper for å overleve under noen av verdens barskeste forutsetninger. Ta resten av Afrika sør for Sahara og legg til konflikter og HIV/AIDS, og situasjonen blir enda verre. For tiden fokuseres det på Malawi, der millioner av mennesker står overfor en matkrise - en krise som skyldes manglende regn og en kollaps i matvareproduksjonen direkte skapt av HIV/AIDS. I deler av det sørlige Afrika har forventet levealder sunket til 35 år. Noen ganger lurer man på hvordan et barn i det hele tatt kan nå så langt. Og de som overlever er merket for livet. Sult leder til fysisk underutvikling, lavere intelligens og økt mottakelighet for sykdommer og begrenser derved både menneskers, samfunns og nasjoners muligheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FEILERNÆRING av gravide kvinner og deres barn er en av de viktigste årsakene til hvorfor fattigdom overføres fra generasjon til generasjon. Sult som overføres fra mor til barn er en ødeleggende arv. Nyfødte med lav fødselsvekt starter livet med et forferdelig handikap. Sjansen for at de vil dø i løpet av de første dagene eller ukene av sitt liv er 40 ganger så høy som hos barn med normalvekt. Flere studier har vist at den adferdsmessige og kognitive utviklingen hos feilernærte spedbarn er alvorlig hemmet. Dette gir negative konsekvenser senere i livet, inkludert dårlige skoleprestasjoner. Feilernæring i ungdomsårene skaper problemer for unge menn og kvinner og gjør dem mindre produktive og i stand til å prestere i forhold til sine jevnaldrende. Feilernærte mødre er mer utsatt for å dø under fødselen, og deres barn har større risiko for å bli født undervektige. Så den onde sirkelen fortsetter.

MEN DET BEHØVER ikke være slik. Det er i dag rundt 300 millioner underernærte barn i verden. Av disse er 112 millioner i Kina og Brasil, der regjeringene er i ferd med å gjennomføre tiltak for å få bukt med problemene. Ytterligere 90 millioner berøres av eksisterende programmer. Det etterlater omkring 100 millioner sultende barn som per i dag ikke får noen hjelp i det hele tatt.Å gi disse - og de femten millioner underernærte vordende og ammende mødrene som også står uten hjelp - nok mat til å leve sunne liv, vil koste verden omkring 5 milliarder US$ i året. Av dette kan rundt 2 milliarder dekkes av utviklingslandenes regjeringer. Det er tross alt i deres egen interesse å investere i sine befolkninger. Resten, omkring 3 milliarder, må dekkes av de utviklede landene. Mye penger? Ikke når du tenker på at de utviklende landene til sammen hver uke bruker mye mer på landbruksstøtte.I FNs Matvareprogram, World Food Program, tror vi at å løse problemet med sult blant barn, er nøkkelen til å utrydde sult i verden. Men for at det skal lykkes må det internasjonale samfunnet arbeide sammen. Regjeringer, hjelpeorganisasjoner, den private sektor og enkeltmennesker må samles i et globalt partnerskap. Hvis vi alle kan arbeide sammen for å gi barn i dag en sjanse til å utnytte sitt fulle potensial som voksne og forberede dem bedre på å bli foreldre, kan vi faktisk bryte den onde sirkelen, der sult og fattigdom videreføres fra generasjon til generasjon.