VERDIGHET: Aktiv dødshjelp handler ikke om at vi «gir opp mennesker». Det er bare pene ord som verken gjør hverdagen bedre eller lettere for dem som ikke orker mer. Det handler om verdighet, og det eneste verdige er å gi folk et reelt valg, skriver Dennis B. Torkelsen. 
VERDIGHET: Aktiv dødshjelp handler ikke om at vi «gir opp mennesker». Det er bare pene ord som verken gjør hverdagen bedre eller lettere for dem som ikke orker mer. Det handler om verdighet, og det eneste verdige er å gi folk et reelt valg, skriver Dennis B. Torkelsen. Vis mer

Debatt: Aktiv dødshjelp

La pappa råde over eget liv

Uansett hvor store smerter han ville vært i, så ville pappa med dagens lovgivning ikke bestemt over sitt eget liv.

Meninger

Tusenvis av nordmenn lever sine siste måneder i store smerter, og noen lever hele livet med dem – smerter som det norske helsevesenet hjelper til med å lindre, men det er ofte ikke godt nok. Folk tvinges til å leve livene sine med store smerter, uansett hvor store og uholdbare de måtte være. Dette er en skam overfor de svakeste i samfunnet vårt, som burde ha hatt muligheten til å få aktiv dødshjelp om de selv ønsker det.

Min far er en av dem som er i denne situasjonen. Pappa har kreft. Det har han hatt i noen år. Etter behandling i 2013 har han til nå vært helt frisk. Problemet er at noe har vokst seg fast i hodebunnen, og det vil ifølge legene være for farlig å behandle igjen. Hvis kreften skulle begynne å vokse igjen, ville min far bare ha fått smertelindrende behandling, i vente mot en sikker død. Uansett hvor store smerter han ville vært i, så ville pappa med dagens lovgivning ikke bestemt over sitt eget liv. Han ville ikke kunne valgt å ende livet, om han hadde følt at nok er nok.

Ikke misforstå, jeg vil jo ikke at pappa noen gang skal velge aktiv dødshjelp. Jeg vil aldri gi slipp på pappa, og håper aldri at det må skje heller. Jeg håper han får den beste palliative pleien han kan få, og at han velger å leve så lenge som mulig, slik at jeg kan beholde ham så lenge som mulig. Så nei, jeg er ikke klar til å gi slipp. Men, det er likevel ikke jeg som eventuelt må gjennom dette. Det er ikke jeg som risikerer å måtte kjempe en smertefull krig som aldri kan vinnes. Dersom jeg skulle nektet han en slik human, verdig og smertefri måte å avslutte livet sitt på, da ville jeg vært egoistisk.

Det handler ikke om at vi «gir opp mennesker». Det er bare pene ord som verken gjør hverdagen bedre eller lettere for dem som ikke orker mer. Det handler om verdighet, og det eneste verdige er å gi folk et reelt valg. Det handler om retten til å kunne bestemme over egen kropp. For meg er det viktig at alle skal kunne få en verdig og human død, på sine egne premisser.

Vi i arbeiderbevegelsen har alltid gått i bresjen for å gi folk mer frihet så lenge det ikke rammer andres frihet. Likekjønnet ekteskap, kvinnelig stemmerett og retten til selvbestemt abort er eksempler. Retten til aktiv dødshjelp er også en frihetskamp, hvor vi sikrer mennesker større kontroll over egen kropp. Ingen ønsker at noen skal si «nok er nok, nå vil jeg ikke leve lenger». Men det er det heller ikke jeg eller du som skal bestemme. Det må være opp til den enkelte å selv kunne bestemme.

Det er selvsagt mye som må på plass før vi kan innføre aktiv dødshjelp. Vi må evaluere alle de ordningene som alt eksisterer andre steder i verden, og prøve å lage den beste mulige ordningen for Norge.

Det må være slik at ønsket ditt om å bruke aktiv dødshjelp er sterkt og stabilt, slik at vi med sikkerhet kan si at dette er noe personen ønsker. Og man må selvsagt gjennom en psykisk vurdering, sånn at vi kan forsikre oss om at dette gjøres av fri vilje og ikke på grunn av press fra andre, eller på grunn av psykiske lidelser.

Det er mange utfordringer som må løses, men vi skylder de svakeste blant oss en slik mulighet. Vi må ta denne frihetskampen for dem som ikke kan kjempe den selv!