Pave Bergoglio har en stor ryddejobb foran seg i den katolske kirke. Det er nå fare for at han blir tildelt Nobels fredspris før han er kommet skikkelig i gang.   AFP PHOTO / ALBERTO PIZZOLI
Pave Bergoglio har en stor ryddejobb foran seg i den katolske kirke. Det er nå fare for at han blir tildelt Nobels fredspris før han er kommet skikkelig i gang. AFP PHOTO / ALBERTO PIZZOLIVis mer

La paven slippe unna Jagland ennå en stund

Pave Bergoglio har mye å gjøre.

Kommentar

Pave Bergoglio er nominert til Nobels fredspris, og regnes av flere som favoritt. Vi får håpe Jagland lar ham få sjansen til faktisk å gjennomføre noen planer før han blir hentet til Oslo for å gjøre ære på sitt vertskap.  

Italo-argentineren Jorge Bergoglio - pave Frans - har forbløffet verden med en uhøytidelig form og fornuftige betraktninger. Han vil rydde opp i Moderkirkens økonomi og moral, og mange vet at dette er lettere sagt enn gjort. Det er litt uklart hvilke krefter han må kjempe mot, men at striden for det meste vil foregå i det skjulte, er sikkert.  

Det har tatt altfor lang tid for den katolske kirken å stille seg de nødvendige spørsmålene rundt det omfattende seksuelle misbruket som har piplet fram de siste 25 årene. Kirken har i århundrer levd med rykter om munker og prester som har hatt et litt for godt øye til korgutter og uskyldige pikebarn. Forfattere som Boccaccio på 1300-tallet og Aretino på 1500-tallet utnyttet kirkens dobbelmoral til stor komikk. Klostrene i Aretinos Venezia var de reneste gledeshus, og hans beskrivelser derfra går Marki De Sade en høy gang.  

Kirken har alltid ønsket å feie for egen dør, og som suveren stat har den ment å kunne utøve justis på egne premisser. Når en av kirkens tjenere gripes i utilbørligheter, vil kirken helst omplassere vedkommende diskret. Før hadde ingen plikt til å opplyse en menighet som mottok en pedofil prest om hva de hadde i vente. Men etterhvert er dette blitt umulig. Sivilsamfunnet — særlig i USA — kan ikke finne seg i slik dobbelmoralsk dobbeljustis. Når ugjerningene er gjort på amerikansk territorium, er det den loven som gjelder. Den som tier hjelper overgriperne. Og ofrene skal ha erstatning — store penger.  

I boka «La de små barna komme til meg» presenterer journalisten Paolo Pedote et knippe historier om prester som er blitt avslørt og dømt i Italia. Vi vet alle at det har vært mange av dem, men vi har ikke vært vant til å få dem servert med navn og adresse. Det er triste historier, der prester med vanskelige oppvekstvilkår — ofte selv ofre for misbruk — benytter seg av sin autoritet og kirkens taushetsregime til å skaffe seg seksuell nytelse.  

Når sakene likevel kom opp, ble ofrene mistenkeliggjort og allslags konspirasjonsteorier florerte om onde krefter som ville skade gode prester. Men når politiet kunne vise fram beslag av barneporno og grisete chatlogger, hjalp det ikke. Mange prester har havnet i fengsel, og det har vært flere selvmord.  

Bergoglio har mye å gjøre. Han kan bli den som avskaffer sølibatet og åpner for kvinnelige prester. Det er vanskelig å tenke seg annen forløsning av all den oppdemmede seksualiteten, i en tid da taushet og underkastelse ikke er like opplagt for sognebarna. Etter det kan han gjerne få fredspris.