DEBATT

La polet leve

Statlige bedrifter har mye å lære av polet. Å legge det ned er meningsløst.

VITEBEGJÆR: «Økte kunnskaper gir trygghet. Man kan svare på spørsmål fra kunder man tidligere opplevde som masete og kravstore, men som man nå finner interessante og vitebegjærlige», skriver kronikkforfatteren om Vinmonopolets suksess. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
VITEBEGJÆR: «Økte kunnskaper gir trygghet. Man kan svare på spørsmål fra kunder man tidligere opplevde som masete og kravstore, men som man nå finner interessante og vitebegjærlige», skriver kronikkforfatteren om Vinmonopolets suksess. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Problemet økonomer har med Vinmonopolet er at det drives altfor godt. Et privat monopol, vil vi forvente, skrur opp prisene og maksimerer profitten. Til glede for eierne. Et offentlig monopol vil vi forvente har en slapp kultur, er lite kundeorientert og har lav effektivitet.

I sommer har jeg hatt en privat undersøkelse blant kolleger: «Hva synes du om Vinmonopolet?» Konkurranse gir mer effektiv drift og et tilbud som i større grad er tilpasset etterspørselen. Det er en økonoms ryggmargsrefleks. Men flere av dem jeg spør, stusser litt. De liker polet. Betjeningen er hyggelig og kunnskapsrik. Utvalget er godt. Og prisene er ikke så ille, særlig ikke på de beste vinene.

«Hvorfor drikker Jeppe?», spurte Holberg. «Hvorfor drives Vinmonopolet så godt?», spør jeg.

I henhold til økonomisk teori skulle polet vært som Politietaten, der ethvert spørsmål gjøres om til et fagforeningsanliggende.

Med et statlig vinmonopol, der profittmaksimering ikke er på dagsorden, men målet er å stå for en ryddig omsetning av alkohol, trenger vi ikke bekymre oss over hvorvidt ekspeditørene skal lure på oss varer de selv får bonus for å bli kvitt. Som sjefen for Polet, Kai Henriksen, sa i et foredrag på BI nylig: Det er fint ikke å være notert på Børsen. Da kan bedriften utvikles skritt for skritt, uten å måtte skue hen til aksjemarkedets vurdering av overskudd og avkastning på kapitalen. Eller til hvilke mottiltak man eventuelt bør sette i verk når fiendtlige oppkjøp truer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer