MISNØYE: I 2004 demonstrerte minst 1000 foreldre mot kommunale skolekutt i Nittedal. Flere ønsket å ta barna ut av den offentlige skolen og velge privat. Foto: Ørn E. Borgen / Aftenposten / NTB Scanpix.<div><br></div>
MISNØYE: I 2004 demonstrerte minst 1000 foreldre mot kommunale skolekutt i Nittedal. Flere ønsket å ta barna ut av den offentlige skolen og velge privat. Foto: Ørn E. Borgen / Aftenposten / NTB Scanpix.

Vis mer

Debatt: Privatskoler

La private drive skoler

Troen på sentralstyring av den norske skolen står dessverre sterkt i alle politiske partier.

Meninger
Sigve Tjøtta. Foto: Privat.
Sigve Tjøtta. Foto: Privat. Vis mer

I forslaget til nytt partiprogram er Høyres medisin for en bedre skole den samme som Arbeiderpartiet og de andre partiene: Enda mer sentralstyring. Bak sentralstyringen ligger en sterk tro på at politikere selv vet best hvordan skolen skal drives.

At politikerne tror at de selv vet best er ikke noe problem i seg selv. Det blir et problem når politikerne samtidig monopoliserer idéskaping ved å hindre innovatører som kan utfordre deres ideer.

Det var større rom for innovasjon tidligere. Fremveksten av realskoler i over 250 år er et eksempel på det. Realskolene ble opprettet fordi borgere mente fagene på latinskolen var lite relevante.

Latinskolene fokuserte på et dødt fremmedspråk mens realskolene fokuserte på «reelle» språk som engelsk, fransk og tysk. Realskolene la vekt på praktiske fag som bokholderi, brevskriving og navigasjon. Realskolene var privateid og finansiert med skolepenger.

Til forskjell fra i dag hadde borgerne den gang en reell mulighet for å opprette slike skoler. I 1783, da Trondhjems borgerlige realskole ble etablert som den første av sitt slag, var omstillingen fra en økonomi basert på privilegier til fri etablering i full gang. Kirken kunne derfor ikke hindre etablering av realskoler som utfordret kirkens idé om latin som det sentrale språkfaget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De finansielle konsekvensene for foreldrene var små siden de måtte betale skolepenger enten barna deres gikk på latinskolen eller realskolen. Jenter fikk adgang til realskolen mens latinskolen var forbeholdt gutter.

Å åpne for jenter kan ha vært et genuint ønske. Men det kan også ha vært av nødvendighet siden betalende jenter bidro til å sikre realskolene finansielt.

Sofie Lindstrøms og Ulrike Pihls pikeskoler ble etablert i Bergen som private betalingsskoler på midten av 1800-tallet. Den gangen forbød datidens politikere kvinnelige lærere i middelskolen. Men forbudet omfattet ikke privatskoler. Sofie Lindstrøm og Ulrike Pihl så muligheter: Mange kvinner ønsket å arbeide som lærere. Kvinnelønnen var lav.

De var innovatører og utfordret den rådende idéen om at kvinner ikke skulle undervise i middelskolen. De lykkes. Skolene ble drevet frem til Bergen kommune overtok driften i 1920-årene.

Landsgymnasene ble drevet frem av lokale ildsjeler med ønske om å fremme nynorsk og at landsungdommene skulle få et skoletilbud som kunne måle seg med katedralskolene i byene. De tre første, Sandane, Orkdal og Bryne, som ble etablert i perioden 1916 til 1930, var alle organisert som private foretak med skolebetaling.

Den samiske ungdomsskolen ble etablert som en privat betalingsskole i 1936. Etableringen utfordret det rådende syn blant politikere om å begrense samisk kultur og språk i den offentlige skolen. Den private samiske ungdomsskolen var den eneste skolen som gav regelmessig undervisning i samisk språk, kultur og historie.

Dagens regelverk for etablering av privatskoler fungerer i praksis som et forbud. Sammen med utbytteforbudet for skoler med rett til offentlig støtte, hindrer lovverket effektivt etablering av skoler som kan utfordre dagens rådende ideer.

Dagens politikere har sørget for at de er uangripelige, ingen kan reelt utfordre deres ideer om hva en god skole er. Rommet for noen Sofie Lindstrøm og Ulrike Phil er begrenset.

En av ideene i Reform 94 er å knytte teori og praksis sammen i yrkesrettede utdannelser. Lærlingekompaniet i Oslo søkte om å etablere en privatskole for kokker og servitører. De har en idé om at tidligere spesialisering og tett integrering av teorifagene i praksis vil øke rekrutteringen og redusere frafallet. Søknaden ble avslått fordi opplegget var for likt den offentlige videregående skolen.

Avslaget hindret effektivt den private kokkeskolen i å prøve ut sine ideer. Om den private kokkeskolen hadde fått tillatelse til å etablere seg, ville tilbakemeldingene ha vært der. Det må være nok elever til at skolen får dekket sine utgifter.

En innvending er at elevene ikke vet nok om kvaliteten på skolen før den er etablert. Men slik er det med all innovasjon. Ingen vet om ideen er god før den er prøvd ut i praksis. Men skoleeiere har sterke insentiver til å lykkes. De må overbevise elever og foreldre om å velge sin skole.

Mangel på fri etablering av privatskoler gjør at den norske skolen i praksis er tilbudsdrevet. Skolepolitikere har større innflytelse på innholdet i skolen enn elevene og foreldrene ville hatt med en friere etablering av skoler.

Problemet med en tilbudsdrevet skole er at man ender opp med fagplaner som skolepolitikere synes elevene burde hatt, og ikke med de foreldrene og elevene faktisk ønsker. Foreldre og elever som både vet mest og vil mest, har derfor liten innflytelse på skolen.

Den teoretiske innrettingen av yrkesfaglig skoleretning fra Reform 94 er dagens latin. Ideen er tilbudsdrevet, initiert og styrt av skolepolitikere. Den blir effektivt beskyttet av forbud mot etablering for de som ønsker å utfordre ideen. Er mer teori i yrkesfagene en god idé? Ingen vet. Den eneste måten å finne ut av det på er å prøve ut noe annet i praksis, akkurat slik privatskolen i kokkefag i Oslo ønsket.

Om de hadde lykkes med sine ideer, ville flere elever ha søkt seg til skolene selv om de måtte betale.

For å fremme reelt mangfold i idéskaping og innovasjon må skoleloven endres. Nå kreves det særskilte grunnlag for å etablere en privatskole med rett til statstilskudd. Dette må snus rundt. Det må være tillatt å etablere privatskoler med vanlig pedagogikk.

Utbytteforbudet for skole med rett til statsstøtte må fjernes. Godkjente privatskoler må kunne beholde overskudd og stå ansvarlig for tap. Disse to endringene innskrenker skolepolitikerens idémonopol og fremmer innovasjon i norsk skole.

Denne kronikken er basert på artikkelen «Kunnskapsproblemet i skolen», publisert i Samfunnsøkonomen.