DEBATT

Debatt: Privatskoler

La private drive skoler

Troen på sentralstyring av den norske skolen står dessverre sterkt i alle politiske partier.

MISNØYE: I 2004 demonstrerte minst 1000 foreldre mot kommunale skolekutt i Nittedal. Flere ønsket å ta barna ut av den offentlige skolen og velge privat. Foto: Ørn E. Borgen / Aftenposten / NTB Scanpix.
MISNØYE: I 2004 demonstrerte minst 1000 foreldre mot kommunale skolekutt i Nittedal. Flere ønsket å ta barna ut av den offentlige skolen og velge privat. Foto: Ørn E. Borgen / Aftenposten / NTB Scanpix.

Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I forslaget til nytt partiprogram er Høyres medisin for en bedre skole den samme som Arbeiderpartiet og de andre partiene: Enda mer sentralstyring. Bak sentralstyringen ligger en sterk tro på at politikere selv vet best hvordan skolen skal drives.

At politikerne tror at de selv vet best er ikke noe problem i seg selv. Det blir et problem når politikerne samtidig monopoliserer idéskaping ved å hindre innovatører som kan utfordre deres ideer.

Det var større rom for innovasjon tidligere. Fremveksten av realskoler i over 250 år er et eksempel på det. Realskolene ble opprettet fordi borgere mente fagene på latinskolen var lite relevante.

Latinskolene fokuserte på et dødt fremmedspråk mens realskolene fokuserte på «reelle» språk som engelsk, fransk og tysk. Realskolene la vekt på praktiske fag som bokholderi, brevskriving og navigasjon. Realskolene var privateid og finansiert med skolepenger.

Til forskjell fra i dag hadde borgerne den gang en reell mulighet for å opprette slike skoler. I 1783, da Trondhjems borgerlige realskole ble etablert som den første av sitt slag, var omstillingen fra en økonomi basert på privilegier til fri etablering i full gang. Kirken kunne derfor ikke hindre etablering av realskoler som utfordret kirkens idé om latin som det sentrale språkfaget.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer