KOMMENTARER

Debatten om skolegudstjenestene

La skolebarna gå i kirken

Det er ikke så farlig å la barn lytte til en preken. Det de får i kirken er mye viktigere.

KOMPETANSE: Hvis du vokser opp i Norge, må du med jevne mellomrom forholde deg til det som skjer på innsiden av en kirke. Å ha deltatt på en skolegudstjeneste kan gjøre barna mer kompetente. Foto: Torstein Bøe / NTB Scanpix.
KOMPETANSE: Hvis du vokser opp i Norge, må du med jevne mellomrom forholde deg til det som skjer på innsiden av en kirke. Å ha deltatt på en skolegudstjeneste kan gjøre barna mer kompetente. Foto: Torstein Bøe / NTB Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det er like mye av en førjulstradisjon som trengselen på Karl Johans gate. Noen — i år lederen for Unge Venstre, Sondre Hansmark — tar til orde for at det ikke bør være julegudstjenester for norske skoleelever. Argumentet er at Norge offisielt er et sekulært land og at religiøsitet er en privatsak.

Hadde det enda vært så enkelt. Religiøsitet er en privatsak, men det er også mye mer. Kristendommen er i Norge knyttet til kultur og til historie, på en måte som gjør at den har sterk innflytelse på livet til vi som ikke tror, og til de som tilhører andre religioner. Å vite hva som skjer i et kirkerom, og hvordan man ter seg der, er med på å gjøre oss til kompetente borgere. I løpet av livet vil mange av oss være innom kirkelige markeringer, som bryllup og begravelser. Da er det bra at det ikke er et rart og fremmed rom, og at vi er gjort fortrolige med det, fra barnsben av.

I det historiske perspektivet gjør det å være på nært hold av et kirkelig rituale at vi blir mer forbundet med de som har gått gjennom de samme ritualene før, på tiden da den kristne troen var tettere vevd inn i den norske hverdagen, og kan forstå mer av betydningen kristendommen hadde. Det gir kjennskap til gamle salmer, bibelsteder og julesanger. Det er lett å bli narsissistisk på vegne av nåtiden, og tenke at det som teller, er det som er i vår umiddelbare nærhet. En julegudstjeneste er en påminnelse om hvilke lengre linjer som også finnes.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer