Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

LEDER

Dagbladet mener:

La statuene stå

Statuene av Winston Churchill og Ludvig Holberg er minnesmerker fra en sammensatt historie der vi må forholde oss både til det gode og det mørke.

LA CHURCHILL STÅ: Det er bra at politikere fra hele spekteret har gått ut mot forslaget om å rive statuer av Winston Churchill og Ludvig Holberg i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
LA CHURCHILL STÅ: Det er bra at politikere fra hele spekteret har gått ut mot forslaget om å rive statuer av Winston Churchill og Ludvig Holberg i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer
Meninger

LEDER: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.

Det verdensomspennende opprøret etter George Floyds død har ført til krav om at det tas et sterkere oppgjør med rasismen i vestlige land. Opprøret er nødvendig og fortjener full støtte. Når det oppstår kampanjer for å fjerne statuer av Winston Churchill og Ludvig Holberg i norske byer, er det grunn til å advare mot en symbolpolitikk som knapt vil rokke ved strukturer i det moderne samfunnet. Derimot kan slike krav, dersom de skulle bli innfridd, bidra til å revidere og unnslå en kompleks historie som vi er nødt til å forholde oss til, hver dag. Det er gledelig at ledende politikere fra hele den politiske skalaen har tatt tydelig stilling mot statueriving.

Det er sant at Winston Churchill la for dagen holdninger overfor mennesker med annen hudfarge som vi i dag ville sett på som utålelige, og at Ludvig Holberg investerte i et handelskompani som drev med slavehandel. Dette er fakta som ikke skal unnslås. Men de sier vel så mye om vår del av verden som om Churchill og Holberg individuelt; der slavehandelen og etter hvert koloniøkonomien og imperietenkningen preget mange menneskers økonomi og tenkning. Dersom vi har som kriterium for alle som skal stå på sokkel i byene våre er at de tenker som vi gjør i 2020, vil det knapt være statuer igjen.

I stedet må vi forholde oss til at også dette er en del av vår felles arv, og at historien har vært preget av mennesker som er sammensatte. Winston Churchill kunne ha kritikkverdige holdninger og blinde flekker og samtidig spille en avgjørende rolle i å nedkjempe det nazistiske Tyskland. Dette er nok til at han fortjener å ha en statue i et Norge som en gang var okkupert, uten at dette unnskylder det andre han sa og gjorde.

BOKSET OPP: Statuen av Winston Churchill i Parliament Square i London har aldri sett sånn ut. Video: AP. Reporter: Madeleine Liereng / Dagbladet TV Vis mer

Det er ikke dermed slik at alle statuer bør få stå. At land som har frigjort seg fra en okkupant eller diktator river ned statuer av dem, er naturlig. I de amerikanske sørstatene kan statuer av konføderasjonens generaler under borgerkrigen fungere som mobiliserende symboler for rasistiske krefter. Dette er menn som har sin plass i historien ene og alene fordi de gikk til krig for å bevare slaveriet, og debatten om hva som skal skje med minnesmerkene over dem, er naturligvis betent.

Men den kan ikke uten videre overføres til norske forhold. Når vi kan gå forbi fortidens statuer i moderne gater, blir vi konfrontert med hvem vi en gang var og hvem vi en gang hyllet. Det har vi ikke vondt av.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!